Skam og offentlig tilknytning: En undersøkelse av hvordan unge jenters mediebruk av tv-serien Skam kan legge til rette for offentlig tilknytning

Abstract

This master thesis handles young girls media use of the TV-series Skam. The study is based on four group interviews. The selection of informants consists of 21 girls between 15 and 16 years of age, which at the time was attending 10th grade in a junior high school. The study shows that Skam and tv-series is an important part of the informant’s media use and everyday life. The media use of the show had two important functions for the informants. The first function had a social dimension, by the fact that Skam was used as a base for conversation and a common room of interpretation both physically and digitally, by them discussing the characters and the actions, and what would happen onwards on the series. The second, which has more of an intimate and private dimension, where the girls experienced identification in the show, which they said to realistically portray problems and challenges attached to being a young girl today. The study also argues that the informant’s media use, through these functions, can prepare the public connection. By watching the show, the informants gain bigger insight in themselves, but also an orientation towards others and the society around them. My study contributes to the media science based on young girls use of the media, and how one type of media content can have different media use functions.

Denne oppgaven handler om unge jenter sin mediebruk av tv-serien Skam. Studien baserer seg på fire fokusgruppeintervjuer. Utvalget består av 21 jenter i alderen 15 til 16 år, som på den tiden gikk på 10.trinn ved en ungdomsskole. Studien viser at Skam og tv-serier generelt er en viktig del av informantenes mediebruk og hverdagsliv. Mediebruken av serien hadde to viktige funksjoner for informantene. Den første funksjonen hadde en sosial dimensjon, ved at Skam ble brukt om et utgangspunkt for samtaler og et felles fortolkningsrom både fysisk og digitalt, ved at de diskutere karakterene og handlingene og hva som ville skje videre i serien. Den andre funksjonen gikk mer i retning av å ha en intim og privat dimensjon, hvor jentene opplevde identifikasjon med serien som de opplevde gav en realistisk fremstilling av problemer og utfordringer knyttet til det å være ung jente i dagens samfunn. Studien viser også at Skam skapte et rom for dem å være sammen med foreldrene, fordi de så serien sammen og foreldrene dermed fikk økt forståelse for hvordan det er å være ung i dag. Oppgaven argumenterer også for at informantenes mediebruk, gjennom disse to funksjonene, kan legge til rette for å stryke deres offentlige tilknytning. Ved at informantene gjennom å se serien både får økt innsikt i seg selv, men også en orientering mot andre og samfunnet rundt. Min studie er et bidrag til medieforskningen som tar utgangspunkt i unge jenter sin bruk av mediene og hvordan en type medieinnhold kan ha ulike mediebruksfunksjoner.