| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omhandler lærere og elever i den norske videregående skole sine holdninger til ulike uttalevarianter av Engelsk og sammenligner resultatene med tidligere studier med tilsvarende fokus. Fokuset i oppgaven ligger på forskjeller mellom kjønn, yrkesfag og studiespesialiserende, språkbakgrunn, reisebakgrunn og hvor mye tid respondentene bruker på engelsktalende medier. Oppgaven er unik i at den setter søkelys på videregående elevers holdninger til varianter av engelsk hvor taleren ikke har engelsk som morsmål. Studien blant elevene består av en indirekte og en direkte del, hvor den indirekte delen fokuserer på uttalevariantene og den direkte delen fokuserer på respondentenes egen språkbruk og hva de mener om visse uttalevarianter. Totalt fikk jeg inn 96 student svar på spørreundersøkelsen, og disse kom fra tre forskjellige skoler. Denne studien består av seks ulike uttalevarianter. De kommer fra Russland, Tyskland, Sverige, Saudi-Arabia, Tanzania og Trinidad. Disse er valgt på bakgrunn av hvor de er fra. Tre av uttalevariantene er fra Europa, med Sverige som den nærest relaterte til respondentenes egen uttalevariant. Videre har jeg inkludert en uttalevariant fra Asia, en fra Afrika og en fra Sør-Amerika. Resultatene av studien viser til en relativt nøytral holdning mot alle uttalevariantene. Den uttalevarianten som stod mest ut var den Svenske, som respondentene viste størst misnøye mot. Denne negative holdningen mot en uttalevariant så lik egen, er noe jeg håper vil bli forsket videre på ved en senere anledning. Studien så også på lærerens bruk av uttalevarianter i klasserommet og hvorvidt den påvirker elevenes holdninger. Dessverre var det vanskelig å få tak i lærerrespondenter, og jeg fikk samlet inn totalt 14 svar på denne delen av studien. Det største funnet i denne studien, er at om lag halvparten sier at de bruker amerikansk og halvparten britisk. Dette er ulikt tidligere, hvor hovedvekten av lærere brukte britisk i klasserommet. | en_US |
