Å gjøre jobben sin. Mestring og profesjon blant politiansatte som jobber med uttransport

Abstract

Uttransport kan defineres som den tvangsmessige iverksettingen av negativt vedtak i en utlendingssak, der en person uten lovlig opphold i Norge blir sendt ut av landet med politimakt. Grunnlaget for uttransport er negative vedtak i saker som har vært behandlet av UDI og UNE med referanse til Utlendingsloven. Politiets handlingsrom er begrenset til planlegging og gjennomføring av de konkrete uttransportene, der politiet gjør bruk av tvang for å iverksette vedtakene fra utlendingsforvaltningen. I forbindelse med uttransport oppstår en tvungen interaksjon mellom de som gjennomfører uttransporten og den som blir uttransportert. Begge parter er nødt til å forholde seg til hverandre. Relasjonen er imidlertid grunnleggende asymmetrisk, ettersom de politiansatte som profesjonsutøvere har en kontrollrelasjon til klienten, altså den som skal uttransporteres. Det foreligger en latent konflikt som nødvendigvis vil påvirke samhandlingen. 2 Med utgangspunkt i materialet fra kvalitative intervju vil jeg utforske hvordan et utvalg politiansatte opplever det å jobbe med uttransport. Jeg er særlig interessert i den latente konflikten der profesjonsutøverne bruker tvang mot klienten for å iverksette vedtak, og hvordan politiet som siste ledd blir synlig for så vel media som for klienten. Videre vil jeg analysere strategiene de politiansatte bruker for å mestre belastningene knyttet til arbeidet med uttransport, og drøfte mestringsstrategiene til de politiansatte som redskaper i profesjonsutøvelsen.