Problematferd og organisering
Master thesis
View/ Open
Date
2009-05-14Metadata
Show full item recordCollections
- Department of Education [315]
Abstract
Et godt læringsmiljø i skolen avhenger av kunnskap om sammenhenger mellom faktorer i læringsmiljøet. "Problematferd og organisering i skolen" bygger på tidligere nasjonal og internasjonal forskning om problematferd og læringsmiljø, og har som mål å kartlegge en eventuell sammenheng mellom problematferd og relasjonelle og tekniske faktorer i læringsmiljøet. Av relasjonelle faktorer har jeg valgt lærerstøtte med den bakgrunn at denne faktoren har utmerket seg i tidligere nasjonale undersøkelser som forklaringsbidrag til forekomsten av problematferd (Sørlie og Nordahl 1998, Ogden 1998 og Nordahl 2005). Når det kommer til tekniske faktorer, blir det tatt utgangspunkt i undervisningens organisering. Bakgrunnen for dette valget er egne erfaringer av at det her finnes et stort potensial for forbedring og ikke minst egen nysgjerrighet knyttet til dette. Organiseringsvariabelen representerer studiets originalitet. Oppgaven bygger på et tosidig studium der første del er en teoretisk tilnærming til problemstillingen og fungerer som et forstudium, mens andre del er et empirisk studium. Det empiriske studiet er av såpass lite omfang (71 informanter) at det resultatsmessig vil dreie seg om å antyde mer enn å kartlegge funn. Funnene peker likevel i en retning av at undervisningens organisering er forklaringsbidrag når det kommer til forekomsten av problematferd. Innenfor organiseringsvariablene er det særlig gruppetyper (hva slags grupper elevene deltar i og grupperingskriteriene) som utmerker seg, og det er variabler innenfor områdene segregering, fleksibilitet og valgfrihet som viser signifikante positive sammenhenger. Når det gjelder arbeidsoppgaver, viser tavleundervisning og prosjektarbeid en signifikant positiv sammenheng med forekomsten av problematferd. Det samme gjør undervisning i små grupper. Når det kommer til sammenhengen mellom lærerstøtte og problematferd, viser ikke egen empirisk undersøkelse signifikante resultater. Mulige implikasjoner for endret praksis dreier seg om organiseringselementer som styrker læringsmiljøet som system og skolen som organisasjonen. Det legges vekt på en bevissthet knyttet til lærerens rolle og støttefunksjon, til skolens målsetning, til samarbeid og stabilitet, og til læringsmiljøets problemløsende og kreative egenskaper. Implikasjonene dreier seg også om differensieringselementer i undervisningen. Det antydes et behov for en innlemming av grupperings- og tidselementer i differensieringen i tillegg til de mer tradisjonelle differensieringselementene innhold, undervisningsmateriell og arbeidsmåter. Implikasjoner for senere forskning dreier seg om undersøkelser knyttet til disse mer utradisjonelle differensieringselementene.
Publisher
The University of BergenCopyright
Copyright the author. All rights reservedThe author