Makt, frihet og subjektivitet hos Michel Foucault

Abstract

Makt, frihet og subjektivitet forstås ofte som gjensidig avgrensende størrelser. Makt forstås som grensedragning for subjektets frihet. I denne oppgaven problematiserer jeg denne forestillingen med utgangspunkt i Michel Foucaults filosofi. Omvendt vil jeg lese Foucaults tekster ut fra sammenstillingen av makt, frihet og subjektivitet. Jeg fokuserer på Overvåkning og straff, Foucaults forelesninger ved Collège de France om styringsrasjonalitet og liberalisme og Bruken av nytelsene.Jeg gir ikke generelle og uttømmende analyser av de forskjellige verkene, men forsøker å synliggjøre måten makt, frihet og subjektivitet forbindes på i de ulike historiske arbeidene. Relasjonene mellom de tre størrelsene er forskjellige i de fire analysene, men felles for dem er at makt, frihet og subjektivitet ikke lenger først og fremst fremstår som gjensidig avgrensende størrelser. Forholdene størrelsene imellom er, snarere enn ved avgrensning, kjennetegnet ved avhengighet, symbiose og gjensidig konstitusjon. De fire første kapitlene bereder grunnen for en diskusjon av en type kritikk Foucault vedvarende har blitt utsatt for, og som nettopp er knyttet til måten makt, frihet og subjektivitet forbindes på i hans filosofi. Dersom Foucaults historiske undersøkelser utfordrer den ovenfor nevnte forståelsen av makt, frihet og subjekt, rokker han samtidig ved grunnlaget for en bestemt form for maktkritikk. Når makt forstås som grensedragning for subjektets frihet, etableres samtidig et normativt grunnlag for kritikk av makten. Subjektet må beskyttes mot makten; det må sikres et maktfritt rom for subjektets frie utfoldelse. Dersom Foucaults analyser gjør skillelinjene mellom makt, frihet og subjekt mindre klare og entydige forsvinner samtidig dette faste og stabile grunnlaget for maktkritikk. Spørsmålet blir hvordan en skal kunne utøve en kritisk maktanalyse når subjektet ikke lenger fremstår som maktens motsats, når kritikkens grunnlag i subjektet synes ustabilt. Dette spørsmålet er omdreiningspunktet for det femte og siste kapittelet. Dersom subjektet ikke lenger kan spille rollen som maktens motsats, må Foucault ifølge kritikerne erstatte det med noe annet. Maktanalysen til Foucault mister det kritiske potensialet hvis den ikke lar makten avgrenses av et utvendig prinsipp som undertrykkes, hemmes, fornektes eller frustreres av makten. Men kanskje fungerer Foucaults maktanalyser kritisk på en annen måte? Kan vi tenke oss en maktanalyse som ikke finner sin plass i motsetningen mellom makten og den opprinnelige størrelsen makten truer eller undertrykker, og som allikevel bevarer en kritisk brodd? I så fall: Hvordan vil en maktanalyse kunne fungere kritisk dersom den verken er grunnet i et subjekt eller i en annen størrelse som fungerer som maktens motsats?

Power, freedom and subjectivity are often understood as separate entities. Power on one hand, and freedom and subject on the other, are regarded as mutually delimiting. In the first four chapters of this master thesis I challenge this understanding through a reading of the works of Michel Foucault. I concentrate on The birth of the prison, Foucault's lectures on governmentality, liberalism and neoliberalism at the Collège de France in 1978-79, and The use of pleasure. Rather than undertaking general and throughout analyses of the four works, I try to sketch the characteristic connections between power, freedom and subjectivity that are made apparent in the different works. The relations between power, freedom and subjectivity appears different in the different analyses, but in general they are characterized, rather then by mutual delimitation, by dependence, mutual conditioning and constitution. These four chapters lead onto a discussion of a line of critique Foucault persistently has been subject to. To understand power as the limit of the subject's freedom - to understand power and subject/freedom as mutually delimiting entities - enables a critique of power to be founded on the demarcation lines between power and subject and freedom. The subject must be protected from power; the subject must be guaranteed a power- free space of freedom. If Foucault's historical-philosophical investigations make the lines dividing power, freedom and subject appear less unambiguous and clear, this stable ground for power critique also gives way. The question that now becomes urgent is: How is one to exercise a critical analysis of power if the subject no longer appears as the contrast or outside of power? If the subject no longer can function as the outside of power, Foucault must, according to this line of critique, replace it with another entity or principle. Foucault's analysis needs something that is opposed to power, something that power is suppressing, denying or frustrating. Without recourse to something that power opposes, threatens or represses, Foucault's analysis loses both explanatory and critical force. But perhaps does Foucault's critique work in a different way? The fifth and last chapter tries to explore what Foucault's critique could be if it isn't grounded on an entity or principle regarded as the opposition of power, if it isn't based on the notions of suppression/liberation. Perhaps is the critical edge of Foucault's philosophy not based on the model of critique his opponents propose; perhaps is it rather the result of the resistance and overturn of this model of critique.