Drikkekultur i en urban kontekst i senmiddelalder og tidlig moderne tid. En analyse av keramikkmaterialet fra Vinkjelleren i Bergen
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/4125Utgivelsesdato
2010-05-18Metadata
Vis full innførselSammendrag
I denne undersøkelsen tar jeg opp spørsmål knyttet til drikkekultur i en urban kontekst, belyst gjennom keramikkmaterialet fra Vinkjelleren i Bergen. Vinkjelleren var en del av rådhuskomplekset, og fungerte som vinlager og skjenkested, hvor rådmennene hadde monopol på utskjenking av vin. Undersøkelsesperioden avgrenser seg til bygningens brukstid, som omfatter perioden ca. 1300-1650. Vinkjelleren ble imidlertid leid ut til det hanseatiske Kontor en gang før 1437. Undersøkelsen omfatter 2117 funn. Disse har blitt identifisert og klassifisert ut fra produksjonssted og godsets karakteristika. Materialet fremviser en stor grad av homogenitet, hvor tysk steingods av typen Siegburg utgjør 85 prosent av den totale funnmengden. Dette reflekterer sannsynligvis hanseatenes kulturelle, økonomiske og politiske påvirkning. Siegburg- keramikken har blitt videre undersøkt. Typevariasjonen i materialet fra Vinkjelleren viste seg å være relativt begrenset sammenlignet med produksjonsstedet, noe som kan indikere ulikheter i bruk. I tillegg fremviser materialet liten grad av distinkte elementer, som for eksempel dekor. Det er først og fremst den billigere masseproduserte keramikken som er representert, noe som indikerer at en eventuell symbolverdi knyttet til sosial distinksjon ikke har vært knyttet til keramikken i kraft av seg selv. Den romlige distribusjonen viser imidlertid en distinksjon mellom glassmaterialet og keramikkmaterialet, hvor førstnevnte er konsentrert i den ene delen av rommet, noe som kan tyde på at rommets ulike deler kan ha hatt ulik funksjon, og at dette kan være knyttet til sosial differensiering. Funksjonelt viser undersøkelsen at andelen drikkekar i forhold til serveringskar øker fra 54 prosent i den eldste perioden til 71 prosent i den yngste perioden. Dette kan tolkes som et tegn på en økende grad av bruk av individuelle drikkebegre, noe som igjen kan relateres til en større samfunnsmessig utviklingstrend i denne perioden, mot en større grad av individualisering. The aim of this thesis was to address questions related to drinking culture in an urban context in late medieval and early modern times, based on an analysis of the archaeological finds recovered from Room 1 in the medieval Wine Cellar (Vinkjelleren) in Bergen. From the Wine Cellar, that was a part of the Town Hall, the City Council had royal monopoly on the wine sale in Bergen, from which they also received profits. The Wine Cellar was in use from around 1300 until it was torn down in 1651. From 1437, or somewhat earlier, it was leased by the German Office of the Hanseatic League. My main focus has been on the pottery, which amount to 2117 finds. These have been identified and classified based on provenience and fabric characteristics, such as hardness, colour and decor. My classification shows a large degree of homogeneity in the material, with German Siegburg stoneware constituting 85 percent of the recorded sherds. This probably reflects the increasing cultural, economic and political influence from German traders, who were present in large numbers at the German Office at Bryggen. The Siegburg stoneware was chosen for further analysis. Compared to the production site, the type variation turned out to be limited, a possible sign of difference in use. The Siegburg material also showed few distinctive characteristics, like decor, indicating a lack of social distinctions in the cups themselves. There is, however, a distinction between the pottery and the glass material in the Wine Cellar, as the distribution of glass is confined to only one part of the room. This indicates that the room could have been divided into different zones and this could perhaps be related to social differentiation. Furthermore, my analysis determined the relation between the types related to drinking and the types related to serving respectively, and how these are distributed in time and space. Drinking vessels dominated throughout the whole period, and their presence increased over time: from 54 % in the earliest period to 71 percent in the latest. The great number of drinking vessels, opposed to fewer serving vessels, indicates an increase in the use of individual drinking vessels as opposed to communal ones, and can be related to an overall trend, where the society during this period were moving towards a larger degree of individualization.
Utgiver
The University of BergenOpphavsrett
Copyright the author. All rights reservedThe author