Sannhet som kunst. Om Martin Heideggers og Theodor W. Adornos syn på "sannhet", om måten de relaterer sannheten til kunsten på, og om den rollen mennesket får i forhold til virkeligheten i denne prosessen
Master thesis
View/ Open
Date
2010-05-20Metadata
Show full item recordCollections
- Department of Philosophy [248]
Abstract
I motsetning til en tradisjonell måte å oppfatte sannhet på som "riktighet" og korrespondanse, hvor mennesket står i sentrum og forvalter sannheten, beskriver både Heidegger og Adorno sannheten som noe "forståelsesoverskridende", som endrer på det som i det hele tatt oppfattes som mulig. Mens Heidegger beskriver "sannheten" som "avdekkethet", en tilsynekomst av det værende som vi ellers lever i et umiddelbart og fortrolig forhold til, er "sannheten" for Adorno en type genuin erfaring, som ikke søker å skape et nytt, helhetlig bilde av verden, men som lar den uoversiktbare virkeligheten "tiltale seg". Mennesket tilskrives en posisjon hvor det verken er et "dømmende subjekt" eller en passiv mottaker av en "gitt" sannhet. Mennesket er heller "vitne" til det som viser seg i erfaringen. Denne dreiningen bort fra subjektet danner et felles grunnlag for Heideggers og Adornos sannhetsbegreper. Kunsten har etter Adornos syn på grunn av sin "autonomi" en priviligert posisjon når det gjelder å vise sannhet. Dette gjelder i vårt samfunn som ellers er gjennomsyret av nyttetenkning og tenderer til å oppfatte som virkelig bare det som passer inn i de på forhånd definerte begrepene og forestillingene. I et samfunn som ikke tåler den "magien" kunsten representerer, er det faktisk et paradoks at kunsten eksisterer. Heidegger på sin side beskriver en strid mellom den åpnende "verden" og seg-trekkende "jorden", som stilles opp i kunsten. Denne striden er ikke til stede bare i kunsten, men den gjenspeiler livets og sannhetens grunnkarakter. I nærheten av kunstverket kan mennesket fornemme nærværet av striden mellom det at vi har en verden, og at denne verden stadig tenderer til å "tildekke seg" og bli til en selvfølge. Mennesket bringes derigjennom i kontakt med livets usikre grunnlag, den "kampen" det selv alltid allerede står i.
Publisher
The University of BergenCopyright
Copyright the author. All rights reservedThe author