Retorisk analyse av selviscenesettelse i politikken

Abstract

Problemstillingen for denne masteroppgaven er hvordan Eva Kolstad, Berit Ås og Gro Harlem Brundtland iscenesetter seg selv på Stortinget rundt 1970-tallet. For å svare på problemstillingen vil jeg undersøke hvordan de nevnte politikeres selviscenesettelse er i taler på Stortinget, mottakelsen av disse talene i debatten på Stortinget og journalistenes iscenesettelse av politikerne i aviser. Jeg har et hovedfokus på de politiske talene for å tegne en forståelse av politikernes selviscenesettelse. Denne selviscenesettelsen vil jeg vurdere opp mot mottakelsen fra andre politikere og avisartikler for å se samsvar mellom disse tre elementene og helheten av fremtredenen. Denne masteroppgaven kartlegger dermed Kolstad, Ås og Brundtlands selviscenesettelse på Stortinget og den retoriske stilen. Selviscenesettelse kommer frem i forhold til valgene som gjøres ved inventio, dispositio og elocutio. Retoren overskrider forventningen, men forholder seg også til konvensjonene av Stortingets retoriske rom. De deler trekk, men på samme tid fremfører de trekkene ulikt. Det kommer frem at selviscenesettelsene har konsekvenser.