Mellom smilefjes og karakterer : en kvalitativ studie om vurdering i skolen

Abstract

The project "Mellom smilefjes og karakterer" is about assessment. Its focus is formative assessment in grades five through seven. A goal is to gain insight into how teachers find that their written assessments enhance learning for ten to twelve year old students. The main research question of this study is: How do teachers feel that their written assessments help students in their learning?" To answer the question, I have chosen the interview method. I have interviewed seven teachers from six different schools, and each interview lasted about 1 hour. The interviews are recorded on tape and they have been transcribed. The data has then been analyzed according to the three sub-issues: (1) What characterizes a good qualitative assessment, as a teacher sees it? (2) How do teachers describe the contents of the school's written assessment culture? (3) How do teachers find the school's assessment culture? Results indicate that shows that there is a high degree of correlation between teachers' attitudes and relevant theory of assessment. Teachers, for example, are concerned that the assessment should be targeted and that it should give the student mastery by addressing positive aspects. But how are these attitudes operationalized in practice? When teachers describe their assessment practice based on concrete examples, the result is ambiguous. The examples of assessment analyzed, appear to focus more on form and superficial knowledge rather than substantive understanding. Several of the assessments constitute a systematic relationship so that one can see learning in terms og pupils' behavior. What is more difficult to see is whether the teachers' assessment lead to deeper level in the form of better understanding of subject matter. The result is to some extent more positive than previous research in this field, which may be due to selection and timing of the project. This means that teachers still appear to be caught up in the more traditional assessment culture, even though assessment is probably being discussed more in schools than before. The result show several examples of individual assessment practices, and there can still be large differences within the individual school. The challenge ahead will be to develop collective assessment practices in schools by setting aside time for collaborative work and reflection.

Prosjektet "Mellom smilefjes og karakterer" handler om vurdering. Tittelen peker på at prosjektets fokus er vurdering på 5.-7.trinn. Jeg trekker fram den skriftlige vurderingen, det som tidligere ble kalt "retting". Mitt fokus er den formative eller læringsrettede vurderingen. Målet med studien er å belyse vurderingsfeltet fra lærernes synsvinkel, og få innsyn i hvordan lærere erfarer at deres skriftlige vurderinger er læringsfremmende for eleven. Dette er prosjektets problemstilling: Hvordan opplever lærere at deres skriftlige vurderinger hjelper elevene i deres læring? For å besvare problemstillingen, har jeg valgt intervju som metode. Jeg har intervjuet sju lærere fra seks ulike skoler, og hvert intervju har vart i ca 1 time. Intervjuene er tatt opp på lydbånd og transkribert. Datamaterialet er så blitt analysert ut fra tre underproblemstillinger: (1) Hva kjennetegner en kvalitativ god vurdering, slik lærer ser det? (2) Hvordan beskriver lærere innholdet i skolens skriftlige vurderingskultur? (3) Hvordan opplever lærere skolens vurderingskultur? Resultatet viser at det er stor grad av samsvar mellom lærernes holdninger og sentral teori om vurdering. Lærerne er for eksempel opptatt av at vurderingen skal være målrettet og at den skal gi eleven mestring ved at en tar tak i det positive. Men hvordan vises disse holdningene igjen i praksis? Slik lærerne beskriver sin vurderingspraksis, er resultatet tvetydig. De konkrete eksemplene på vurderinger har kvaliteter på flere områder, men samtidig fokuserer flere av dem på form og overfladisk kunnskap framfor faglig forståelse. Flere av vurderingene inngår i en større systematisk sammenheng, og en kan se eksempler på læring i form av endring av atferd. Det er vanskeligere å se læring på et dypere nivå i form av en bedre forståelse av faglige problemer. Lærerne henger fremdeles noe igjen i "rettekulturen" ved at vurderingene fokuserer på rett og galt. Resultatet viser flere eksempler på individuelle vurderingspraksiser, og jeg antar at det fremdeles kan være store ulikheter innad på den enkelte skole. Utfordringen vil være å utvikle en kollektiv vurderingspraksis gjennom å sette av tid til refleksjon og fornyelse.