Sammenheng mellom matinntak og gastrointestinale symptomer, hos pasienter med Crohns sykdom
Abstract
Background: A majority of Crohn’s disease (CD) patients report that their symptoms are related to food ingestion. However, there are lacking evidence for what kind of nutrient patterns and nutrient intake that decrease symptoms or prevent outbreaks of active disease. Aims: To compare food intake and nutrient consumption in a group of CD patients with healthy controls, and evaluate at the consequences of self-imposed dietary restrictions, and the relationship between dietary patterns and symptoms in CD patients. Patients and methods: Seventeen patients (9 female) and 21 healthy subjects (15 female) completed detailed diet registration (all food and drink and frequency of their consumption) and gastric symptoms during a 4- day period. Questions about food choices during the previous year and quality of life were also asked the patients. Food records were analyzed for energy intake, macro- and micronutrient distribution. Food choices in the patients group were evaluated based on the food frequent questionnaire form. Results: Men with CD had statistically significant lower intake of energy and dietary fiber than control men. For women this difference between groups was less. Both groups of women consumed a lower energy intake than recommended. We found no significant relationship between food choices and symptoms. Patients with a higher degree of symptoms and lower quality of life had a higher intake of sugar and lower intake of calories and dietary fiber compared to patients with fewer symptoms. Conclusion: In this study patients with the most symptoms had a less favorable diet with higher intake of sugar and lower intake of energy and fiber, probably because of their intensity of the disease. Larger and better designed studies are needed before we can make any assumptions of the relationship between diet effects on disease symptoms. Bakgrunn: De fleste Crohns syke (CD) pasienter rapporterer at deres symptomer er relatert til matinntak. Det mangler imidlertid holdepunkt for hva slags kostholdsmønstre og næringsinntak som er gunstig for å redusere symptomer og hindrer utbrudd av aktiv sykdom. Hensikt: Å sammenligne matinntak og inntak av næringsstoffer i en gruppe CD- pasienter med friske kontroller, evaluere konsekvensene av selvpålagte kostrestriksjoner, og se på forholdet mellom kosthold og symptomer blant en gruppe CD-pasienter. Pasienter og metode: Sytten pasienter (9 kvinner) og 21 friske personer (15 kvinner) gjennomførte en detaljert kostregistrering (all mat- og drikkeinntak og tidspunkt det ble spist) og gastriontestinale symptomer i løpet av en 4-dagers periode. Pasientene svarte også på spørsmål om livskvalitet og matvarevalg det siste året. Kostregisteringen ble analysert for energiinntak og inntak av næringsstoffer. Valg av mat i pasientgruppen ble vurdert basert på matvarefrekvens skjemaet (FFQ). Resultat: Menn med CD hadde signifikant lavere inntak av energi og kostfiber enn kontroll menn. Forskjellen var mindre blant kvinnene. Både kvinnene med CD og kontrollkvinnene inntok et lavere energiinntak enn anbefalt. Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom matvarevalg og symptomer. Pasienter med mere symptomer og lavere livskvalitet hadde imidlertid et høyere inntak av sukker og lavere inntak av kalorier og kostfiber sammenlignet med pasienter med mindre symptomer. Konklusjon: I denne studien hadde pasienter med mest symptomene et mindre gunstig kosthold med høyere inntak av sukker og lavere inntak av energi og fiber, sannsynligvis på grunn av sykdommen. Større og bedre designede studier er nødvendig før vi kan koble en sammenheng mellom kosthold og kostens effekt på sykdomssymptomer.
Publisher
The University of BergenCopyright
Copyright the author. All rights reservedThe author.