Desiring the good: motivational development in Aristotle's Nicomachean ethics

Abstract

According to Aristotle in his Nicomachean Ethics, character-development is closely connected to perception and our emotional pull towards objects of desire. The problem is, though The Ethics is brimming with a variety of psychological mechanisms, we lack supporting theories to understand how they work together. My aim with this thesis is to establish the theoretical scaffolding necessary with Aristotle's text as a theoretic basis. To test the theories, if have constructed a though-experiment that concerns a person undergoing early development. This thesis inquires in which transitions and methods are present in the Nicomachean Ethics that inform us of our development of desiring capacities and capabilities to seek out objects of desire that are in fact good. In order to explain Aristotle's arguments on the necessity of motivational development, I have presented an overview of what we can call an Aristotelian psychology. I examine which components the soul consists of, in Aristotle's terminology, but especially how we can conceive of them influencing each other and functioning in practice. By separating these transitions into emotional development, intellectual development and social development, I discuss which factors play into our capabilities to desire the good". In my treatment of Aristotle's theory of motivational' development I discovered how emotions and thought influence each other, that the intellect is a sensing organ in its own right and that development of our desiring faculties relies heavily on social recognition.

Karakterutvikling henger nøye sammen med vår sansning og emosjonelle drag mot de ønskeobjektene som motiverer oss til handling, i følge Aristoteles i den Nikomakiske Etikk. Problemet som oppstår når vi leser Etikken, til tross for å bli møtt med en stor variasjon av psykologiske mekanismer, er at vi mangler støtteteorier som gjør det mulig å forstå hvordan mekanismene henger sammen. Mitt mål med denne oppgaven er å få på plass slike støtteteorier med utgangspunkt i den tekstlige kilden. For å få støtteteoriene til å fungere tar jeg i bruk flere filosofiske virkemidler og har konstruerer et tankeeksperiment om en tenkt karakter under utvikling av ønskeapparater. Denne oppgaven undersøker hvorvidt vi, i den Nikomakiske Etikk, finner overganger og metodikk for å utvikle våre evner til å ønske godt, til å søke de ønskeobjektene som er gode. For å forklare hvordan Aristoteles argumenterer for nødvendigheten av motivasjonsutvikling gir jeg et overblikk over det som kan kalles en aristotelisk psykologi. Jeg ser på hvilke komponenter sjelen har i Aristoteles sin begrepsbruk, men spesielt, hvordan de virker sammen. Ved å beskrive henholdsvis en emosjonell utvikling, intellektuell utvikling og sosial utvikling redegjør jeg for faktorene som spiller inn på våre evner til å ønske "godt". Under behandlingen av Aristoteles' "motivasjonsteori" oppdaget jeg hvordan følelser og tanker påvirker hverandre, at intellektet er en "sanser" i seg selv og at våre "ønskeevner" betinger sosial anerkjennelse.