Heller filantropi enn demokrati. Statoils CSR i utlandet.

Abstract

Multinasjonale selskaper opplever stadig høyere forventninger til å ta ansvar for sosial og politisk utvikling i de landene de opererer i. Statoil, som er i ferd med å utvide sin virksomhet i land utenfor Norge, har satt i gang en rekke tiltak innen Corporate Social Responsibility (CSR). I denne masteroppgaven prøver jeg å finne ut hvilke faktorer som påvirker Statoils innsats innen CSR, og hvorvidt disse tiltakene har positiv innvirkning på demokratiet i vertslandet. Oppgaven består i en komparativ analyse av landene hvor Statoil har gjort såkalte Social Investments (SI) i følge årsrapporten av 2010. Jeg ser SI-budsjettene i forhold til økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle faktorer i vertslandene, målt ved ulike indekser. Til slutt foretar jeg en case-studie av to av landene, Angola og Canada, hvor jeg analyserer de konkrete SI-prosjektene med tanke på demokratibyggingspotensiale. Mine analyser viser at Statoils SI-tiltak til en viss grad påvirkes av økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle faktorer, men også strategier med tanke på posisjonering og merkevarebygging. Den lokale konteksten i vertslandene spiller en rolle, og investeringene synes forøvrig å styres av tilfeldigheter og initiativer fra vertslandet. Når det gjelder demokratibygging, ser vi at Statoils sosiale investeringer i Angola og Canada kan deles i to nivåer av CSR: Veldedighet og kunnskapsoverføring. Veldedighet har liten effekt på den demokratiske utviklingen, og kunnskapsoverføring kan resultere i klientelisme, hvor man styrker det nåværende styresettets legitimitet og sementerer de demokratiske utfordringene. Utover SI-tiltakene finner jeg imidlertid at Statoil påvirker demokratiet på et tredje nivå: Som et positivt eksempel på gjennomsiktighet og gode relasjoner til de ansatte. Ved å la seg inspirere av den norske korporatismen i sine utenlandsoperasjoner kan selskapet kan være en pådriver for demokratiske strukturer. I et demokratibyggingsperspektiv er det mer tjenelig å fokusere på å eksportere demokratiske verdier gjennom å opptre som et godt eksempel, enn ved filantropisk CSR som veldedighet og kunnskapsoverføring. Dette er noe Statoil og andre norske bedrifter bør ta hensyn til i utviklingen av nye strategier for CSR og Human Relations. Den norske korporatismens potensiale som et eksempel til etterfølgelse i andre land, gjennom norske bedrifters tilstedeværelse, bør dessuten undersøkes nærmere i fremtidig forskning.