Barn i klem mellom foreldrekonflikter og samfunnsmessig beskyttelse

Abstract

The main goal of this dissertation is to provide better knowledge about the situation of children in the context of high-conflict divorce. Norwegian and international research indicates that high-conflict divorces can be detrimental to the health and development of children. Through legislative acts as well as tradition, the care situation of Norwegian children is linked to their parents’ freedom of choice and their parental responsibility, although society has an obligation to support children’s development and protect them from neglect. It is thus of interest to society to generate knowledge on whether the children’s experiences provide grounds for the child welfare services to investigate their care situation. When the child welfare services receive reports that are considered to involve issues pertaining to custody, they are aware that the Children Act as well as the Child Welfare Act have a bearing on the matter. They must nevertheless decide whether to investigate the reported matter or to dismiss it. The dissertation seeks to elucidate these research questions: a. How do children perceive and interpret high-conflict divorces, and how do they react to them? b. Do the children’s experiences give the child welfare services grounds to investigate their care situation? c. What assessments are used as grounds for the various child welfare services decisions in cases concerning child custody, seen from the viewpoint of those working in the services? These research issues were elucidated through two rounds of data collection – the first with a focus on children’s experiences from high-conflict divorces, the second focusing on how child welfare officers assessed reports that they defined as pertaining to granting of custody. Since the purpose of the dissertation was to generate knowledge about the situation of children by accessing their experiential world, as well as of the situation of children on the basis of child welfare officers’ subjective assessments of reports, both rounds of data collection used interviews with a qualitative approach. For the first round of data collection, children and their residential parents were recruited by contacting solicitors who had pleaded in court proceedings related to granting of custody. Letters were sent to these solicitors with a request to pass on the invitation to participate to parents. The purpose was to recruit a sample of mothers and fathers with whom the court had ruled that the child should reside. In the sample, we also sought to include persons with varying times of residence after the court ruling. The number of families who received the request to participate is unknown. The sample consisted of 18 children aged 11-19, as well as their residential parents – seven mothers and five fathers. For the second round of data collection we recruited a sample of 12 child welfare officers, who were employed in child welfare services in municipalities of varying size and with varying forms of organization. The child welfare officers were interviewed about their assessments of 37 reports that they had defined as pertaining to allocation of custody. The results showed that the children interpreted the parental conflicts as disagreement over the consequences of the court ruling. Disagreement over financial matters was especially prominent. Many of the children scarcely perceived that they were seen or heard. They experienced that the parental conflict persisted. Many of the children also showed emotional reactions for many years after the legal proceedings. In some children the reactions intensified over the years, and the children themselves claimed that this had an impact on their health and development. Seen in light of the criteria for investigation and intervention in the Child Welfare Act, several of the descriptions provided by the children indicated that the child welfare services would have had an obligation to investigate the situation of these children’s care. Several children perceived their contacts with the non-residential parent as being forced upon them and as uncomfortable. Some children perceived these contacts as offensive. In these cases, it is questionable whether the children on the whole received adequate care, cf. Section 4-1 of the Child Welfare Act. Some children had parents who periodically were so exhausted by the parental conflict that they most likely failed to provide their children with sufficient developmental support for their development. An investigation by the child welfare services could have clarified whether any interventions might have helped improve the child’s living conditions and opportunities for development, cf. Section 4-4 of the Child Welfare Act. The results also showed that the assessments and decisions of the child welfare services varied from one service centre to another. In a number of cases, it seemed relatively arbitrary whether the report was investigated or dismissed. The decisions appeared to be a result of interpretations of the legal basis, risk assessments, cooperation routines and assessments of how the county commission would perceive the matter. On the other hand, reports concerning violence and reports by family welfare offices would as a rule trigger an investigation. Furthermore, many reports were also dismissed because of issues that were unrelated to the care situation of the children involved. The thesis indicates insufficient knowledge about how to help parents focus their children in a hard conflict divorce, and also how the child welfare services can support and protect children in a divorce process.

Et hovedmål med avhandlingen er å bidra til økt kunnskap om barns situasjon i forbindelse med konfliktfylte samlivsbrudd. Norsk og internasjonal forskning tyder på at konfliktfylte samlivsbrudd kan skade barns helse og utvikling. Det er derfor et mål å gi innsikt i hvordan barn opplever slike samlivsbrudd, og hvordan de selv vurderer samlivsbruddenes betydning for egen helse og utvikling. Norske barns omsorgssituasjon er gjennom lovbestemmelser og tradisjon knyttet til foreldres valgfrihet og ansvar for egne barn, men det er også samfunnets ansvar å støtte barns utvikling og beskytte dem mot omsorgssvikt. Det er derfor av samfunnsmessig betydning å samle kunnskap om barnas erfaringer og opplevelser gir grunnlag for barnevernet til å undersøke deres omsorgssituasjon. Når barnevernet mottar meldinger de vurderer som meldinger om barnefordelingsproblematikk, vet de at både lov om barn og foreldre og lov om barneverntjenester berører saksområdet. Uansett må de ta stilling til om meldingene skal undersøkes eller om de skal henlegges. Avhandlingen søker å belyse problemstillingene a. Hvordan forstår og tolker barn konfliktfylte samlivsbrudd, og hvordan reagerer de på dem? b. Gir barnas opplevelser grunnlag for barnevernet til å undersøke barnas omsorgssituasjon? c. Hvilke vurderinger legger barneverntjenesten til grunn for ulike beslutninger i saker som omhandler barnefordelingsproblematikk, sett ut fra barnevernsarbeidernes synspunkt? Problemstillingene ble belyst gjennom to datainnsamlinger - den ene med fokus på barns erfaringer fra konfliktfylte samlivsbrudd, den andre hadde fokus på hvordan barnevernsarbeidere vurderte meldinger de definerte som barnefordelings-meldinger. Siden formålet med avhandlingen har vært å få økt kunnskap om barns situasjon gjennom tilgang til deres opplevelsesverden, samt barns situasjon ut fra barnevernsarbeideres subjektive vurderinger av meldinger, hadde begge datainnsamlingene intervju med kvalitativ tilnærming. Til den første datainnsamlingen ble barn og deres bostedsforeldre rekruttert ved å kontakte advokater som førte samlivssaker for domstolen. Advokater som førte barnefordelingssaker ble tilsendt brev med anmodning om å videresende til foreldre forespørsel om prosjektdeltakelse. Målet var å rekruttere et utvalg med mødre og fedre som retten hadde bestemt barna skulle ha fast bosted hos. Det var også et mål å rekruttere et utvalg med ulik tid siden saken ble behandlet i domstolen. Det er ikke kjent hvor mange familier som fikk tilbud om deltakelse. Utvalget besto av 18 barn i alderen 11 – 19 år, samt deres bostedsforeldre – syv mødre og fem fedre. Til den andre datainnsamlingen ble rekruttert et utvalg på 12 barnevernsarbeidere som arbeidet i kommunale barneverntjenester med ulik kommunestørrelse og ulik organisering. Barnevernsarbeiderne ble intervjuet om deres vurderinger i 37 meldingssaker de definerte som barnefordelingssaker. Resultatene viste at barna forstod foreldrekonfliktene som uenighet om konsekvenser av rettens beslutning. Uenighet om økonomi var særlig fremtredende. De fleste barna opplevde i liten grad å bli sett og hørt. De erfarte at foreldrenes konflikt vedvarte. Mange av barna hadde emosjonelle reaksjoner i årevis etter domstolsbehandlingen. For noen barn var reaksjonene blitt sterkere med årene, og barna mente dette påvirket deres helse og utvikling. Sett i lys av barnevernlovens kriterier for undersøkelse og tiltak, indikerte flere av barnas beskrivelser at barnevernet hadde hatt plikt til å undersøke barnas omsorgssituasjon. Flere barn opplevde samværene som påtvungne og ubehagelige. Noen barn opplevde samværene som krenkende. I disse sakene kan det stilles spørsmål om barna samlet hadde en god nok omsorg, jf. barnevernlovens § 4-1. Noen barn hadde bostedsforeldre som i perioder var så slitne av foreldrekonflikten at barna trolig manglet nødvendig utviklingsstøtte. En undersøkelse av barnevernet kunne klargjort om hjelpetiltak kunne bidra til å bedre barnets levekår og utviklingsmuligheter, jf. barnevernlovens § 4-4. Resultatene viste også at barnevernets vurderinger og beslutninger varierte fra barneverntjeneste til barneverntjeneste. I mange meldingssaker var det relativt vilkårlig om meldingene ble undersøkt eller henlagt. Beslutningene fremsto som resultat av tolkning av lovgrunnlag, risikovurderinger, samarbeidsrutiner og vurderinger av hvordan fylkesnemndas ville forstå saken. Annerledes var det med meldinger om vold og meldinger fra familiekontor som i all hovedsak førte til undersøkelse. Mange meldinger ble dessuten henlagt på grunn av forhold som ikke hadde noe med barnas omsorgssituasjon å gjøre.