Føderalisme som et komponent i statsbygging: det belgiske tilfellet.

Abstract

Denne oppgaven studerer hvorvidt føderalisme kan sees som en komponent i statsbygging. Studien tar for seg Belgias overgang fra enhetsstat til føderalstat og spør om denne organisatoriske endringen har bidratt til å styrke den belgiske statens evne til å utføre sine oppgaver, og i så tilfelle hvordan. Oppgaven bygger på et bredt sammensatt teoretisk rammeverk som omfatter begreper som staten, statsbygging og føderalisme. Metodisk er oppgaven en prosessporende casestudie som inkluderer innslag fra tradisjonen etter Rokkan om historisk kontekstualisering av teori og case. Mye tyder på at en føderal organisasjonsstruktur i Belgia kan ha bidratt til å løse utfordringer skapt av betente skillelinjer i samfunnet. Utviklingen av styringsenheter som oppleves nærmere befolkningen, som er tilpasset de eksisterende skillelinjene og som kan konsentrere seg om et utvalg oppgaver, virker å ha vært positive elementer. Totalt sett kan en ny organisasjonsstruktur i praksis bidra til å skape et mer konstruktivt system, nært tilpasset statens behov, noe som igjen gir statens organisasjon ro til å fokusere på sine ytelser. Belgia er et særegent tilfelle når det kommer til føderalisme, men utfordringene staten sto overfor kan finnes igjen flere steder.