Kvinner dømt til tvangsarbeid. -En studie av kvinner dømt etter løsgjengerloven i Norge 1907-1938

Abstract

Denne oppgaven omhandler alle kvinnene som ble dømt etter løsgjengerloven i perioden da den var mest brukt fra 1907 til 1938. Oppgaven tar for seg både lovgivningen, rettsprosessen mot kvinnene, hvilke forhold kvinnene ble dømt for, soningsforholdene for de dømte, og hvilket syn maktapparatet som stod for innsettelsene hadde på de dømte kvinnene. 20-25% av de dømte etter løsgjengerloven var kvinner. Bare på Tvangsarbeidshuset var det 878 innsettelser av kvinner i løpet av min periode, og i tillegg kommer alle som måtte sone på kvinnehjem. Et flertall av de dømte var prostituerte og hadde et høyt alkoholforbruk. Det var markante forskjeller mellom kvinnene og mennene som ble dømt etter løsgjengerloven. Kvinnene var i snitt vesentlig yngre enn mennene og hadde bedre helse. Der mennene hovedsakelig ble dømt for drukkenskap, ble flertallet av kvinnene dømt på bakgrunn av sitt yrke som prostituerte. Kvinnene fikk også i snitt lengre straffer enn mennene som ble dømt etter loven. Den vanligste soningstiden for kvinner var 4 års tvangsarbeid. Kvinnene sonet dommene på Arbeidshuset for Kvinner ved Landsfengselet eller på to ulike kvinnehjem, Solli lærehjem i Bergen, eller Grini kvinnehjem i Bærum. Oppholdet på Arbeidshuset var nærmest identisk med et fengselsopphold, bare med noe lengre arbeidsdager. De dømte kvinnenes rettsikkerhet ble dårlig ivaretatt. For det første var det ikke nødvendig å bevise et faktisk lovbrudd for å få noen dømt etter loven. Det var tilstrekkelig å bevise at vedkommende hadde et levesett som gav tilstrekkelig grunn til å anta at hun måtte ha ernært seg på ulovlig vis. For det andre ble ikke lengden på tvangsarbeidsstraffen eller hvorvidt tvangsarbeidsdommen skulle fullbyrdes vedtatt i rettssalen, dette ble bestemt av statsadvokaten i samarbeid med politiet. Dermed ble det diskresjonære maktmiddelet til politiet, som tidligere hadde blitt så sterkt kritisert under fattiglovene som var i bruk før 1907, til en viss grad videreført under løsgjengerloven.