Virus til besvær? Case-studie av Danmarks og Sveriges valg av vaksinasjonsstrategi under svineinfluensapandemien i 2009

Abstract

11.juni 2009 erklærer WHO at verdenssamfunnet står ovenfor en svineinfluensapandemi. Erklæringen av pandemi medfører at Danmarks og Sveriges innkjøpsavtale om vaksinedoser med legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline automatisk trer i kraft, og landene må bestemme seg for en vaksinasjonsstrategi. Danmark vurderer pandemien til å representere kun en mindre fare for hovedparten av den danske befolkningen, mens Sverige derimot anser pandemien for å kunne representere en fare for hele befolkningen. I løpet av 2009/2010 har Danmark totalt vaksinert cirka 6 % av befolkningen, mens Sverige har vaksinert cirka 60 %. Problemstillingen min er derfor: Hvordan kan to forholdsvis like land med tilgang på samme informasjon velge to så ulike vaksinasjonsstrategier under krisehåndteringen av svineinfluensapandemien i 2009? Mine forklaringsfaktorer er stats-, og forvaltningstradisjoner og policy-style. I hovedtrekk vil derfor den beskrivende delen fokusere på landenes stats- og forvaltningstradisjoner, policy-style, krisehåndtering, flernivåstyring og governance, spesialisering og samordning. For å svare på oppgavens forklarende del vil jeg derimot benytte meg av to organisasjonsteoretiske perspektiv; det instrumentelle og det historisk-institusjonelle perspektiv.