Interaksjon av Coenzym Q10 på lipidmonolag. Effekt av ulike konsentrasjoner Coenzym Q10 på lipidmonolag studert ved Langmuir monolagsteknikk.

Abstract

Biologiske membraner er bygd opp som et bilag bestående av lipider, proteiner og karbohydrater. Coenzym Q10 (CoQ10) utgjør den største fysiologiske formen av ubiquinoner hos dyr og mennesker. Denne forbindelsen har lipidlignende egenskaper og inngår i samtlige av kroppens membraner. CoQ10 er kjent for å ha en viktig rolle i elektrontransportkjeden i cellemembraner samt i membranen som omslutter cellens mitokondrie. CoQ10 utgjør også en viktig antioksidant i biologiske membraner. I denne studien blir det undersøkt hvilken effekt ulike konsentrasjoner av CoQ10 har på ulike lipidmonolag. Langmuir monolagsteknikk er benyttet til å undersøke CoQ10s interaksjon med lipidmonolag bestående av henholdsvis POPS, DPPC, TLEPB og DEPC. POPS, DPPC og TLEPB er alle biologiske lipider, mens DEPC er et ikke- biologisk glyserofosfolipid. De fleste biologiske glyserofosfolipider har to mettede fettsyrer eller en mettet og en umettet fettsyre i henholdsvis posisjon sn-1 og sn-2. DEPC avviker fra de biologiske glyserofosfolipidene ved at dette lipidet inneholder to umettede fettsyrer. Langmuir monolagsteknikk tar utgangspunkt i ett av de to lipidmonolagene som sammen utgjør bilaget i biologiske membraner. Denne studien viser en konsentrasjonsavhengig interkalering av CoQ10 i lipidmonolag av POPS, DPPC, TLEPB og DEPC, hvor CoQ10 påvirker pakkingen av monolagenes lipider. Lokaliseringen av CoQ10 i lipidmonolagene er også funnet å være avhengig av lipidenes struktur. Resultatene fremkommet i denne studien gir grunn til å anta to alternative lokaliseringer av CoQ10 i lipidmonolag; vertikal interkalering av CoQ10 mellom lipidene samt en horisontal organisering over monolagets lipider. Sistnevnte er avhengig av CoQ10- konsentrasjon samt lipidsammensetning i monolaget.