Undervisningsmodell i kroppsøving. En kvalitativ studie av ungdomskoleelevers erfaring med kroppsøvingsfaget, i lys av selvbestemmelsesteorien

Abstract

Structured teaching models can be regarded as unchartered territory within the realm of physical education, in Norway. The Sport Education Model (SEM) is a well-organized teaching model within physical education, which uses learning goals as starting points and puts them in the teaching context, with emphasis on sports and teams. The purpose of this paper is to investigate the physical education experience of middle school pupils, by using this model as a reference in comparison with previous experience from primary school, and other traditional teaching methods. Daryl Siedentop, the creator of SEM, did not create it on established learning theories, but rather his own reflection around sport, its values and possibilities in physical education. Through 6 points; season, affiliations, competition, keeping record, festivity and culminating event, the class is done and the goals met. To validate the effect such a model has, the self-determination theory (SDT) has been used. It builds its foundation on three psychological needs, autonomy, competence and relatedness, to say something about motivation type and how it can be effected. Issue: Teaching models in physical education. A qualitative study of the experience of middle school pupils with physical education, in light of the self-determination theory. This is an explorative paper. It is based on the results from a qualitative survey done on 8th graders in middle school, and their experience with the model and the subject, put in context with previous experience, from primary school, and experience from other teaching methods in physical education. Results show that the pupils want more organized and structured teaching, from an earlier age. They emphasize more time as the best tool to gain teaching and mastery, and prefer it to more un-organized games. The model for competition was also well met. The pupils focus on competence is supported by the psychological needs mentioned in SDT, and show that the model is more popular than the activities. SDT underline autonomy as the most important need, something which the pupils meant could come through participation in choosing the activities. The results also show that the pupils, in addition to preferring structure too, also prefer the model opposed to the more traditional teaching methods, represented through shorter learning periods, more variation in activities and less focus on structure.

Strukturerte undervisningsmodeller i kroppsøvingsfaget er i norsk sammenheng en lite utprøvd metode. Sport Education Model (SEM) er en velorganisert undervisningsmodell innen kroppsøving, som tar utgangspunkt i ønskede læringsmål og setter det inn i undervisningssammenheng, hvor idrett og lagsport er sentralt. Denne oppgaven har som mål å undersøke ungdomskoleelever sin erfaring med kroppsøving, ved å bruke denne modellen som referansepunkt i sammenligning med tidligere erfaring fra barneskolen, og annen tradisjonell undervisning. Daryl Siedentop, skaperen av SEM, bygget ikke modellen på etablerte læringsteorier, men heller egne refleksjoner rundt idrett, dens verdier og muligheter innen i kroppsøvingsfaget. Gjennom 6 punkter; tilhørighet, sesong, konkurranse, statistikkføring, festligheter og avsluttende høydepunkt, skal undervisningen gjennomføres og målene nås. For å validere effekten en slik modell har på undervisningen, er selvbestemmelsesteorien (SDT) blitt brukt. Den bygger på tre psykologiske behov; autonomi, kompetanse og sosialt relasjonsbehov, for å si noe om motivasjonstype og hvordan motivasjonen kan påvirkes. Problemstillingen er: Undervisningsmodell i kroppsøving. En kvalitativ studie av ungdomskoleelevers erfaringer med kroppsøvingsfaget, i lys av selvbestemmelsesteorien. Det er en eksplorerende oppgave. Den baserer seg på en kvalitativ undersøkelse gjort blant ungdomskoleelever i 8.klasse og deres erfaringer med modellen og faget, satt i sammenheng med tidligere erfaringer, fra barneskolen, og erfaring fra andre undervisningmetoder i kroppsøving. Resultatene viser at elevene ønsker mer organisert og strukturert undervisning, fra en tidligere alder. De understreker mer tid til aktivitet som det beste virkemiddelet for å oppnå læring og mestring, og foretrekker det foran mer uorganisert aktivitet som lek. Modellens mal for konkurranse var også godt mottatt. Elevenes fokus på kompetanse støttes av SDTs psykologiske behov, og viser at modellen foretrekkes mer enn aktivitene. SDT understreker autonomi som det viktigste punktet, noe elevene mente kunne komme gjennom deltagelse i valg av aktivitet. Resultatene viser også at elevene, i tillegg til å foretrekker struktur foran lek, foretrekker undervisningsmodellen foran tradisjonell undervisning, representert gjennom kortere enheter, økt variasjon i aktivitet og mindre fokus på helhetlig struktur.