Elektronisk lesetrening - vedundermiddel eller tidstjuv? Om trening av augekoordinasjon for å auke lesefart og elevar sine haldningar til lesing

Abstract

Summary The reading skills for pupils in the Norwegian School have been set under a strong focus. This is a result of participation in several international investigations which intend to make a survey of the pupils reading comprehension. During the last 40 years, several international researches have been conducted, in order to establish whether movements influence on the reading process. Theories about eye movement is often connected to reading speed and Speed Reading, a skill for the few who take special interests in this area and a skill they have acquired themselves from books. This is a topic which concerned me already during the 80`s when I studied civil engineering. As a result of the technological development the techniques for increasing the reading speed have became more accessible for most of us. Various electronic programs are developed with the intentions to improve the speed of reading and to help pupils to become better readers. A program based on some of the principles of speed reading has been tested in an experimental group of students at 6th grade, and is compared with the results from a control group. The two groups were formed on an objective and neutral base and gender balance. Both groups were tested before and after the intervention, and also a month later, to see if the reading speed had increased. There has also been made a survey to reveal the pupils attitude towards reading, what they think about reading, and what they like to read. Have there been any changes in attitude as a consequence of the training in eye coordination? The study shows individual differences in the benefit of the practice, although all of them have increased their reading speed. The pupils in the experimental group have a larger increase in reading speed, compared to the control group, which indicates an outcome of the training programme. The intervention have influenced positively on the attitude and motivation for the most of the participants in the experimental group. The tendency shows that the group of boys has been more positively influenced than the girl group through practice. A larger number of pupils wanted to read books after the intervention, than before. This applied to both boys and girls. Observations during the study show that the training seemed to cause a reduction in head movements during reading. After the training none of the pupils from the experimental group moved their head, during reading.

Leseferdigheitene til elevane i den norske skulen har dei siste fjorten åra blitt utsette for stor merksemd. Dette fokuset er hovudsakleg kome etter at elevane har delteke i fleire internasjonale undersøkingar som kartlegg leseferdigheitene til elevane. Internasjonalt har det dei siste 40 åra vore forska mykje på augerørsle og kva dei har å seie for leseprosessen. Teoriar om augerørsle er ofte knytte til måling av lesefart og hurtiglesing, ein teknikk som har vore lite utbreitt, og vore praktisert av berre spesielt interesserte som har tileigna seg kunnskapar om dette gjennom litteraturen. Dette var og eit tema som opptok meg allereie på 80-talet, under tidlegare ingeniørstudiar. Trening på teknikk for å auke lesefarten har som resultat av den teknologiske utviklinga blitt meir tilgjengeleg for fleire. Ulike elektroniske lære- og treningsressursar er blitt utvikla for bruk i skulen, med det føremålet at dei skal hjelpe elevane til å bli betre lesarar. Eg har testa ut eit lesetreningsprogram som byggjer på nokon av prinsippa om hurtiglesing i ei intervensjonsgruppe i ei 6. klasse, og samanlikna resultata med ei kontrollgruppe. Gruppene vart delt utifrå eit objektivt nøytralt grunnlag og kjønnskvotering. Begge gruppene vart testa før og etter intervensjonsperioden og ein månad etterpå, for å sjå på moglege skilnader i lesefart mellom gruppene. Det har i tillegg vorte gjennomført ei spørjeundersøking for å finne ut kva haldningar elevane har til lesing, kva dei tykkjer om å lese og kva dei likar å lese. Har haldningane til lesing vorte endra etter at dei har trena på lesing ved å trene opp augekoordinasjonen? Studien viser at det er individuelle skilnader på utbyttet av treninga, men alle har hatt ein viss framgang i lesefart i perioden. Elevane i intervensjonsgruppa har hatt større auke i lesefarten enn det elevane i kontrollgruppa har hatt, noko som indikerer utbytte av treningsprogrammet. Intervensjonen har verka positivt inn på haldningane og motivasjonen til fleirtalet i intervensjonsgruppa, og ein tendens er at gutane har late seg påverke meir enn jentene. Fleire elevar har byrja å lese i bøker etter intervensjonen, både gutar og jenter. Observasjonar gjort gjennom studien viser at lesetreninga i tillegg ser ut til å ha medført at hovudbevegelsane under lesinga vart eliminert. Etter treninga var det ingen av elevane frå intervensjonsgruppa som bevega på hovudet medan dei las.