Lite muskler og ris bak speilet? Tilsyn og kvalitetssikring av lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/8225Utgivelsesdato
2014-05-20Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn Media omtaler jevnlig alvorlige barnevernssaker som avdekker at barn har levd under uholdbare forhold over lang tid. Så nær som alle yrkesgrupper i Norge som kommer i direkte og indirekte kontakt med barn, har lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten. Prosjektet bygger på en hypotese om at det er svært få eksempler på strafferettslig forfølgning-, og andre formelle reaksjoner for brudd på lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten. Målet var å undersøke omfanget av slike reaksjoner, og hvilke refleksjoner aktører med ansvar for relevant tilsyn og kvalitetssikring, gjør seg i forhold til dette. Prosjektet har særlig fokus på tilsyn og kvalitetssikring av Opplæringsloven (1998) § 15-3, og et sekundært fokus på Helsepersonelloven (1999) § 33. Metode Jeg har brukt ulike metodiske tilnærminger. I en forundersøkelse ble det gjort søk i Lovdata, samt informasjonsinnhenting fra alle landets fylkesmannsembeter. Forundersøkelsen søkte etter grad av forekomst av strafferettslig forfølgning- og andre formelle reaksjoner for brudd på lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten. I forundersøkelsen fremkom usikkerhet og uavklarte ansvarsforhold knyttet til innhold og organisering av tilsyn og kvalitetssikring av meldeplikten, spesielt for utdanningspersonell. I en etterundersøkelse ble det gjennomført intervju av 20 fylkesmannsembeter og kommuneadministrasjoner, med ansvar for tilsyn og kvalitetssikring av meldeplikten etter Opplæringsloven (1998) § 15-3. Det ble her brukt vignett. I tillegg til søket på Lovdata, bygger analysen i hovedsak på funn fra etterundersøkelsen, men funn fra forundersøkelsen trekkes inn der dette er relevant. Resultat Studien fant ingen eksempler på strafferettslig forfølgning-, og kun enkeltstående eksempler på andre formelle reaksjoner for brudd på lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten- og ingen for utdanningspersonell. Det fremkom óg at organisering av tilsyn og kvalitetssikring av meldeplikten etter Opplæringsloven (1998) er uavklart. Strafferettslig forfølgning- og andre formelle reaksjoner som følge av brudd på lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten, vurderes i liten grad hensiktsmessig av sentrale aktører for tilsyn og kvalitetssikring av lovverket. Konklusjon For å sikre rettighetene til de mest utsatte barna synes det er nødvendig å etablere systemer som muliggjør tilsyn av at lovfestet meldeplikt etter Opplæringsloven (1998) § 15-3 etterleves. Videre bør det i større grad skilles mellom veiledning og tilsyn i forhold til Fylkesmannens oppgaver overfor kommunene i forhold til lovfestet meldeplikt. Lovverket bør gjennomgås, slik at det åpnes for administrative reaksjoner der utdanningspersonell unnlater lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten. I de alvorligste tilfellene bør strafferettslig forfølgelse være et reelt alternativ. Utdanningsdirektoratet bør gis tilsvarende myndighet som Statens Helsetilsyn. Samarbeidet mellom barneverntjenesten og skolene bør styrkes og bedres.