Lite muskler og ris bak speilet? Tilsyn og kvalitetssikring av lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten.

Abstract

Bakgrunn Media omtaler jevnlig alvorlige barnevernssaker som avdekker at barn har levd under uholdbare forhold over lang tid. Så nær som alle yrkesgrupper i Norge som kommer i direkte og indirekte kontakt med barn, har lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten. Prosjektet bygger på en hypotese om at det er svært få eksempler på strafferettslig forfølgning-, og andre formelle reaksjoner for brudd på lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten. Målet var å undersøke omfanget av slike reaksjoner, og hvilke refleksjoner aktører med ansvar for relevant tilsyn og kvalitetssikring, gjør seg i forhold til dette. Prosjektet har særlig fokus på tilsyn og kvalitetssikring av Opplæringsloven (1998) § 15-3, og et sekundært fokus på Helsepersonelloven (1999) § 33. Metode Jeg har brukt ulike metodiske tilnærminger. I en forundersøkelse ble det gjort søk i Lovdata, samt informasjonsinnhenting fra alle landets fylkesmannsembeter. Forundersøkelsen søkte etter grad av forekomst av strafferettslig forfølgning- og andre formelle reaksjoner for brudd på lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten. I forundersøkelsen fremkom usikkerhet og uavklarte ansvarsforhold knyttet til innhold og organisering av tilsyn og kvalitetssikring av meldeplikten, spesielt for utdanningspersonell. I en etterundersøkelse ble det gjennomført intervju av 20 fylkesmannsembeter og kommuneadministrasjoner, med ansvar for tilsyn og kvalitetssikring av meldeplikten etter Opplæringsloven (1998) § 15-3. Det ble her brukt vignett. I tillegg til søket på Lovdata, bygger analysen i hovedsak på funn fra etterundersøkelsen, men funn fra forundersøkelsen trekkes inn der dette er relevant. Resultat Studien fant ingen eksempler på strafferettslig forfølgning-, og kun enkeltstående eksempler på andre formelle reaksjoner for brudd på lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten- og ingen for utdanningspersonell. Det fremkom óg at organisering av tilsyn og kvalitetssikring av meldeplikten etter Opplæringsloven (1998) er uavklart. Strafferettslig forfølgning- og andre formelle reaksjoner som følge av brudd på lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten, vurderes i liten grad hensiktsmessig av sentrale aktører for tilsyn og kvalitetssikring av lovverket. Konklusjon For å sikre rettighetene til de mest utsatte barna synes det er nødvendig å etablere systemer som muliggjør tilsyn av at lovfestet meldeplikt etter Opplæringsloven (1998) § 15-3 etterleves. Videre bør det i større grad skilles mellom veiledning og tilsyn i forhold til Fylkesmannens oppgaver overfor kommunene i forhold til lovfestet meldeplikt. Lovverket bør gjennomgås, slik at det åpnes for administrative reaksjoner der utdanningspersonell unnlater lovfestet meldeplikt til barneverntjenesten. I de alvorligste tilfellene bør strafferettslig forfølgelse være et reelt alternativ. Utdanningsdirektoratet bør gis tilsvarende myndighet som Statens Helsetilsyn. Samarbeidet mellom barneverntjenesten og skolene bør styrkes og bedres.