Du ser det ikke før du tror det: Identifisering av barn som ofre for menneskehandel. En kvalitativ studie av norske etaters arbeid med å identifisere enslige mindreårige asylsøkere som mulige ofre for menneskehandel

Abstract

Problemstillingene i denne oppgaven omfatter hvordan norske etater arbeider med å identifisere enslige mindreårige asylsøkere som mulige ofre for menneskehandel og hvordan etatene samarbeider. Med etater menes de offentlige instansene som møter en enslig mindreårig asylsøker i en asylprosess fra ankomst til Norge til et asylvedtak er fattet. Dette innebærer Utlendingsforvaltningen bestående av Politiets Utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og asylmottakene, i tillegg til eventuelt barnevernet og politiet som kobles inn i den enkelte saken. For å besvare oppgavens problemstillinger har jeg foretatt kvalitative intervjuer med til sammen 29 informanter i etatene inkludert representanter, advokater og andre organisasjoner og offentlige ansatte med kunnskap om feltet. Jeg har benyttet ulike teoretiske tilnærminger for å belyse oppgavens problemstillinger. Max Weber og Zygmunt Baumans forståelse av idealbyråkratiet" og byråkratenes rolle, blir satt opp mot nyere forståelser av byråkratens handlingsrom som Michael Lipskys teorier om bakkebyråkratene, og nye reformer i offentlig sektor. De byråkratiske rammene for møtet mellom saksbehandlere og enslige mindreårige asylsøkere som klienter, er et sentralt tema i denne oppgaven. Saksbehandlernes rolleforståelse vil derfor bli drøftet. Klientgjørelsen og vurderinger fra saksbehandlerne kan være preget av stereotypiske holdninger og predisposisjoner om hva et offer for menneskehandel er og hvordan de fremstår, dette er i tråd med min hypotese om at slike holdninger påvirker feltet. Mine funn viser at utøvelse av skjønn preger prosessen med å identifisere enslige mindreårige som et mulig offer for menneskehandel. Byråkratiske rammer og normer om en nøytral likebehandling av alle klienter påvirker saksbehandlerne i tillegg til tid og produksjonspress i arbeidshverdagen. Mine funn viser også at ansvar for informasjonsutveksling og håndtering av taushetsplikt innen en etat, og mellom flere etater, oppleves uklart sett fra ulike ansattes ståsted. Dette kan ha betydning for om en enslig mindreårig blir identifisert som et offer for menneskehandel, og dermed får tilgang til hjelp og bistand. At et offer blir identifisert av en etat har også stor betydning for om saken blir etterforsket videre av politiet. Et annet sentralt tema for analysen er at det eksisterer kommunale ulikheter i arbeidet, i form av ulike ressurser og kunnskap. Dette påvirker om menneskehandel blir prioritert som fagfelt av de ulike aktørene og det har avgjørende betydning for enslige mindreårige asylsøkeres rettssikkerhet.