Sammenheng mellom inntak av FODMAPs og symptomer hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom i remisjonsfase som har irritabel tarm

Abstract

Introduksjon: Tidligere studier har vist at pasienter med IBS (irritabel tarm-syndrom) kan ha god effekt av et kosthold med lite FODMAP (fermenterbare oligo- di- og monosakkarider, og polyoler). Studier har også vist en gunstig effekt av FODMAP-BD hos pasienter med IBD (inflammatorisk tarmsykdom) i tillegg til IBS, men disse studiene er gjort med en blanding av IBD-pasienter både i aktiv fase og i remisjon. Hensikten med denne studien er derfor å se på effekten av FODMAP-BD hos IBD-pasienter i remisjon, som i tillegg har IBS-symptomer. Design, materiale og metode: 12 deltakere (10 ulcerøs kolitt og 2 Crohns sykdom, 3 menn og 9 kvinner, 23-57 år) gjennomførte en 6 u intervensjon med kostrestriksjoner. IBD-pasientene var i remisjon med C-reaktiv protein (CRP) mindre enn 5 mg/L og fekal kalprotektin mindre enn 100 mg/kg, og hadde IBS-symptomer ifølge Roma III- kriteriene. Inntak av FODMAP ble registrert med en 4 d kostdagbok. Instruksjoner og oppfølgning ble gitt av masterstudenten. IBS-symptomer og livskvalitet ble vurdert med henholdsvis spørreskjemaene IBS-SSS og SF-36. Overholdelse av FODMAP-BD gjennom intervensjonen og én måned etter endt intervensjon ble vurdert med spørreskjemaer og VAS-skalaer. Fermentering i kolon ble målt over 180 minutter, med pusteprøver hvert 15. minutt etter inntak av 10 gram laktulose. Statistiske analyser ble utført med t-tester og ANOVA, og p- verdi mindre enn 0,05 ble ansett som statistisk signifikant. Resultater: Deltakerne hadde en signifikant lavere mengde FODMAP i kosten ved seks uker enn ved studiestart (median 1,3 g vs. 6,3 g, p=0,0005). Det var en signifikant reduksjon i IBS-symptomer fra studiestart til seks uker (median 68 vs. 265, p mindre enn 0,0001). Antall deltakere med IBS- symptomer i remisjon (IBS-SSS poengsum mindre enn 75) økte fra én ved studiestart til syv mot slutten av intervensjonen. FODMAP-BD hadde størst effekt på oppblåsthet/spent mage (median 2,6 vs. 55,7, p=0,0002), avføringsvaner (median 32,8 vs. 74,5, p=0,0001) og påvirkning på livet generelt (16,7 vs. 54,7, p=0,0007). Analysen av hvert enkelt tilleggsspørsmål viser at symptomet raping og/eller gassavgang hadde en signifikant reduksjon (median 28 vs. 57, p=0,011). Det var en signifikant økning i mental livskvalitet (median 53,3 vs. 43,8, p=0,039). Vi fant en positiv trend for fysisk livskvalitet (gjennomsnitt 47,1 vs. 41,0, p=0,052). Vi fant ingen forskjell i hydrogengassproduksjon ved analyse av pusteprøver fra studiestart til studieslutt (median 3390 ppm vs. 3488 ppm, p=0,78). Vi fant ingen reduksjon i baseline hydrogengassproduksjon på FODMAP-BD sammenliknet med studiestart (2,7 ppm vs. 4,9 ppm, p=0,62). Det var dermed heller ingen forskjell i fermenteringen som kan forklares av inntak av laktulose (gjennomsnitt 2664 ppm vs. 2821 ppm, p=0,8 ). Vi fant likevel mildere og færre symptomer etter pusteprøve hos deltakerne da de gikk på FODMAP-BD. Median for overholdelse gjennom intervensjonen og én måned etter endt intervensjon var henholdsvis 95,6 og 69 på en 100 mm skala. Konklusjon: FODMAP-BD førte til opphør eller bedring av IBS-symptomer, og økt livskvalitet. FODMAP-BD bør bli betraktet som en effektiv behandling hos pasienter som har symptomer til tross for klinisk remisjon av IBD-sykdommen.