Forskningsjournalistikk eller forskningsformidling?Om pressens selvbedrag og forskernes forvirring

Abstract

Denne oppgaven ser nærmere på forholdet mellom forskere og journalister hvordan forskningsjournalistikken i Norge i dag (2014) fungerer, og hvordan den ikke fungerer. Oppgaven undersøker først eksisterende oppfatninger av forskningsjournalistikken gjennom et litteraturstudie. Oppgaven går deretter videre i å presentere resultatene fra seks dybdeintervjuer med tre forskere og tre journalister. Oppgavens undersøkelser finner at forskningsjournalistikken i Norge i dag i stor grad er en form for medievelsignet forskningsformidling, med få innslag av det som ellers vil defineres som journalistikk både av litteraturen og journalistene selv.

This master's thesis explores the relationship between scientist and journalists in Norway, and in what sense science journalism works. The thesis incorporates both a study of relevant litterature, to form a baseline from which findings in six in-depth interviews with tree journalists and three scientists are discussed. From these interviews we can distill that the science journalism in Norway is not as much journalism as it is more of a media-blessed science communication, normally found in popular science magazines. This is contrary to both the description of good science journalism found in the litterature discussed in the thesis, and to the definitions and descriptions given by the journalists themselves.