| dc.description.abstract | Primær oljeutvinning ved trykkavlastning gir ofte lav utvinningsgrad, og etterlater stor restoljemetning i reservoaret. For å forbedre oljeutvinningsgraden kan andre produksjonsmetoder benyttes; vanninjeksjon har i lang tid vært utbredt, og har i flere felt på norsk kontinentalsokkel økt utvinningsgraden opp til 40-50% (Oljedirektoratet, 2013). Ved vanninjeksjon kan ulike vannsammensetninger benyttes: på offshore installasjoner injiseres ofte lett tilgjengelig sjøvann, men reinjeksjon av produsert vann er også mulig. Injeksjon av vann med tilsetningsstoffer, som for eksempel sulfat, har også blitt forsket mye på, og de siste årene har interessen for lavsalin vanninjeksjon for økt oljeutvinning økt betraktelig. Mesteparten av verdens gjenværende oljereserver befinner seg i karbonatreservoarer. Injeksjon av sjøvann i karbonatreservoar har, i tillegg til å bidra til økt oljeutvinning, også møtt flere utfordringer. Vannsvekkende effekt i kalk er en av disse: vannmettet kalk er mye svakere enn tørr eller oljemettet kalk, derfor kan vannflømming svekke et reservoar betraktelig (Risnes, 2001). Studier har vist at vannsvekkende effekt i kalk, i tillegg til kvaliteten på injeksjonsvannet og temperatureffekter, kan være en årsak til reduksjon eller tap av injektivitet (Abdulraheem et al, 1992; Risnes, 2001; Madland et al, 2002). Flere reservoarer på norsk sokkel har hatt problemer med redusert injektivitet over lengre tid, noe som er ødeleggende for å oppnå økt oljeutvinning ved hjelp av vannflømming. Oppløsning, utfelling, ioneutveksling og temperatureffekt er noen av de foreslåtte mekanismene bak den vannsvekkende effekten i kalk (Korsnes et al, 2007; Korsnes et al, 2008a). I denne oppgaven ble det utført eksperimentelt arbeid av høy vanskelighetsgrad for å undersøke disse effektene videre. Formålet med det eksperimentelle arbeidet i denne oppgaven var å forbedre forståelsen av vanninjektivitet i kalk, ved å måle parametre som 1) differensialtrykk, 2) temperatur på både injeksjonsvann og kjerne, og 3) pH på produsert vann under vannflømming. Vannsammensetningen ble variert under vannflømming, og både formasjonsvann (kalksteinsvann), syntetisk sjøvann, kalkmettet vann og lavsalint vann ble brukt for å undersøke injektivitet og svekking i Rørdal kalk.. Temperaturens innflytelse på vanninjektivitet har vært et sentralt tema i oppgaven. Det eksperimentelle arbeidet ble utført på dagbruddskjerner av Rørdal kalk bergartsmateriale. Under vannflømming var kjerneprøvene på reservoarbetingelser, med høy temperatur (90<grader>C) og høyt trykk (90 bar), og temperaturen på injeksjonsvannet ble stegvis variert gjennom eksperimentene. Den maksimale temperaturforskjellen mellom injeksjonsvann og kjerne var på ca 60<grader>C. Opptil 108 porevolum (PV) vann ble flømmet gjennom kalkkjernene i eksperimentene. All oljeproduksjon ble observert i løpet av de første 2PV vann injisert: det ble ikke observert økt oljeutvinning som følge av lavsalin vanninjeksjon i noen av eksperimentene. Dette var forventet, og skyldes trolig en kombinasjon av langvarig vannflømming og sen oppstart med injeksjon av lavsalint vann, i tillegg til fuktbetingelser og bruk av mineralolje. Vannsvekkende effekter i kalk ble observert, både visuelt i ferdig vannflømte kjerner og under vannflømming. Vannsvekking gav i noen tilfeller økt injektivitet, sannsynligvis som følge av oppsprekking av kalkkjerner under flømming. Det ble ikke observert reduksjon i injektivitet, men en endring i pH-verdier ble målt og kan skyldes endringer i kjernesammensetning. | en_US |
