Show simple item record

dc.contributor.authorHagerup, Ingrid Ovidie Lyderseneng
dc.date.accessioned2012-03-09T15:26:28Z
dc.date.available2012-03-09T15:26:28Z
dc.date.issued2011-05-16eng
dc.date.submitted2011-05-16eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/5700
dc.descriptionRevised version: spelling errors correction.en
dc.description.abstractMin oppgave er en lesning av Bergsons L'évolution créatrice, med utgangspunkt i hva verket kan fortelle oss om kategorier som "arv" og "miljø" i dag. Hans kritikk av sin samtids evolusjonsteoretikere dreier seg om deres språkbruk, som han mener er for influert av mekanikken til å virkelig kunne redegjøre for virkelig tilblivelse og forandring. Organismen, for Bergson, er noe mer enn man kan gripe med begreper som "arv" eller "miljø", "naturlig utvalg" eller "DNA", og det er dette som ligger hinsides naturvitenskapen glipper. I Newtons mekaniske univers er alt bestemt innenfor koordinatene av tid og rom, men Bergson mener man må åpne for et begrep om vår opplevde tid, temporaliteten, om skal kunne redegjøre for virkelig evolusjonær forandring. Boken, som er oversatt med tittelen Den skapende utvikling på norsk, er videre en kritikk av konsekvensene som har oppstått med denne mekainske måten å forholde seg til naturen og oss selv på: Hva skal vi forstå med vår frie vilje? Hvilken plass har våre menneskelige verdier i en verden hvor alt er determinert og beregneliggjort? Bergson mener slike filosofiske "falske" problemer bare kan løses om man åpner for en annen erkjennelse ved siden av vår naturvitenskapelige - filosofien - og verket er dermed et forsvar for filosofiens egenart, som en aktiv bidragsyter til den naturvitenskapelige erkjennelsen. Oppgaven er delt i to hoveddeler, hvor første del dreier seg om Bergsons kritikk av sin tids evolusjonsteoretikere og hvor han tegner sitt eget bilde av den evolusjonære utviklingen. I andre del ser vi nærmere på Bergsons forsøk på å gripe den tilbakenforliggende drivende kraften i evolusjonen ved hjelp av den såkalte filosofiske intuisjon. Her griper også kritikken av Bergsons filosofi inn. Hvordan kan Bergson egentlig uttale seg om vitenskapens anliggender? I oppgaven har jeg latt den franske epistemologen Gaston Bachelard føre an kritikken, og Gilles Deleuze dens motsvar og oppgaven brer seg dermed ut som en forsøksvis drøfting av forholdet mellom filosofi og vitenskap. Filosofene Alfred North Whitehead og kjemikerne Isabelle Stengers og Ilya Prigogine kan, i mellomrommet mellom filosofi og vitenskap, bidra til en bedre forståelse og reaktualisering av Bergsons innsikter. De viser oss at det er nødvendig at vitenskapen også åpner for dette som ligger hinsides dets gripeevne, for å kunne nærme seg en bedre forståelse av verden vi lever i. Bergson filosofi viser oss slik at det ikke er det vi vet som er det aller mest sentrale, men dette som omgir det: Det er et forsøk på å innlemme våre subjektive opplevelser av verden i en mer helhetlig forståelse av kosmos, og av det levende selv.en
dc.format.extent747744 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectEvolusjonnob
dc.subjectBergson, Henrinob
dc.titleHinsides arv og miljø. Å lese Bergson i dagnob
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMaster i Filosofinob
dc.type.courseFILO350eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus713505eng
dc.type.programMAHF-FILOeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record