BORA - UiB

Bergen Open Research Archive

Hinsides arv og miljø. Å lese Bergson i dag

Bergen Open Research Archive

Show simple item record

dc.contributor.author Hagerup, Ingrid Ovidie Lydersen
dc.date.accessioned 2012-03-09T15:26:28Z
dc.date.available 2012-03-09T15:26:28Z
dc.date.issued 2011-05-16
dc.date.submitted 2011-05-16
dc.identifier.uri http://hdl.handle.net/1956/5700
dc.description Revised version: spelling errors correction. en
dc.description.abstract Min oppgave er en lesning av Bergsons L'évolution créatrice, med utgangspunkt i hva verket kan fortelle oss om kategorier som "arv" og "miljø" i dag. Hans kritikk av sin samtids evolusjonsteoretikere dreier seg om deres språkbruk, som han mener er for influert av mekanikken til å virkelig kunne redegjøre for virkelig tilblivelse og forandring. Organismen, for Bergson, er noe mer enn man kan gripe med begreper som "arv" eller "miljø", "naturlig utvalg" eller "DNA", og det er dette som ligger hinsides naturvitenskapen glipper. I Newtons mekaniske univers er alt bestemt innenfor koordinatene av tid og rom, men Bergson mener man må åpne for et begrep om vår opplevde tid, temporaliteten, om skal kunne redegjøre for virkelig evolusjonær forandring. Boken, som er oversatt med tittelen Den skapende utvikling på norsk, er videre en kritikk av konsekvensene som har oppstått med denne mekainske måten å forholde seg til naturen og oss selv på: Hva skal vi forstå med vår frie vilje? Hvilken plass har våre menneskelige verdier i en verden hvor alt er determinert og beregneliggjort? Bergson mener slike filosofiske "falske" problemer bare kan løses om man åpner for en annen erkjennelse ved siden av vår naturvitenskapelige - filosofien - og verket er dermed et forsvar for filosofiens egenart, som en aktiv bidragsyter til den naturvitenskapelige erkjennelsen. Oppgaven er delt i to hoveddeler, hvor første del dreier seg om Bergsons kritikk av sin tids evolusjonsteoretikere og hvor han tegner sitt eget bilde av den evolusjonære utviklingen. I andre del ser vi nærmere på Bergsons forsøk på å gripe den tilbakenforliggende drivende kraften i evolusjonen ved hjelp av den såkalte filosofiske intuisjon. Her griper også kritikken av Bergsons filosofi inn. Hvordan kan Bergson egentlig uttale seg om vitenskapens anliggender? I oppgaven har jeg latt den franske epistemologen Gaston Bachelard føre an kritikken, og Gilles Deleuze dens motsvar og oppgaven brer seg dermed ut som en forsøksvis drøfting av forholdet mellom filosofi og vitenskap. Filosofene Alfred North Whitehead og kjemikerne Isabelle Stengers og Ilya Prigogine kan, i mellomrommet mellom filosofi og vitenskap, bidra til en bedre forståelse og reaktualisering av Bergsons innsikter. De viser oss at det er nødvendig at vitenskapen også åpner for dette som ligger hinsides dets gripeevne, for å kunne nærme seg en bedre forståelse av verden vi lever i. Bergson filosofi viser oss slik at det ikke er det vi vet som er det aller mest sentrale, men dette som omgir det: Det er et forsøk på å innlemme våre subjektive opplevelser av verden i en mer helhetlig forståelse av kosmos, og av det levende selv. en
dc.format.extent 747744 bytes
dc.format.mimetype application/pdf en_US
dc.language.iso nob
dc.publisher The University of Bergen en
dc.rights Copyright the author. All rights reserved. en
dc.subject Evolusjon nob
dc.subject Bergson, Henri nob
dc.title Hinsides arv og miljø. Å lese Bergson i dag nob
dc.type Master thesis en
dc.type.degree Master i Filosofi nob
dc.type.course FILO350
dc.subject.archivecode Mastergrad nob
dc.subject.nus 713505
dc.type.program MAHF-FILO


Files in this item

 

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Search BORA


Browse

My Account