L'emploi du discours rapporté par des journalistes hommes et femmes dans trois journaux français

Abstract

Denne studien undersøker hvorvidt mannlige og kvinnelige journalister i tre franske aviser bruker gjengitt tale, discours rapporté, forskjellig. Med dette som hovedspørsmål har sekundærspørsmålet vært å undersøke mulige årsaker til hvorfor disse forskjellene enten er til stede eller fraværende, avhengig av resultatene vi har fått. For å løse problemstillingen, har vi benyttet i hovedsak kvalitative metoder, men med kvantitative elementer. Vi har gjennomført en kvalitativ korpusanalyse av 18 artikler fra de tre franske avisene Le Monde, Le Figaro og Libération. Fra hver avis har vi hentet seks artikler, med like mange artikler skrevet av menn som av kvinner, og alle artiklene har blitt valgt ut etter en bestemt gruppe kriterier. I hver artikkel har vi identifisert eksempler på gjengitt tale og kategorisert disse. De kvantitative elementene kommer til uttrykk i resultatkapitlet, hvor vi har presentert to grupper diagrammer. Den ene gruppen med diagrammer fremstiller bruken av innlederverb, verbes introducteurs, i de forskjellige avisene, mens den andre gruppen viser frekvensen av de ulike formene av gjengitt tale hos de forskjellige journalistene. Resultatene viser at direkte tale, discours direct, er mer brukt hos de kvinnelige journalistene, mens tekstøyer, îlot textuel (enkeltstående ord som er omgitt av anførselstegn), er mer brukt hos de mannlige journalistene. Dette er dog forbindelser vi har funnet innenfor vårt korpus bestående av et begrenset antall artikler, og det er dermed vanskelig å si at dette er en trend for fransk journalistikk generelt. Derfor har vi funnet det mer sannsynlig at det dreier seg om stilistiske individuelle forskjeller hos de forskjellige journalistene, fremfor kjønnsforskjeller.