Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSelle, Per
dc.contributor.authorSemb, Anne Julie
dc.contributor.authorStrømsnes, Kristin
dc.date.accessioned2021-05-03T11:58:38Z
dc.date.available2021-05-03T11:58:38Z
dc.date.created2020-04-22T12:13:13Z
dc.date.issued2020
dc.PublishedTidsskrift for samfunnsforskning. 2020, 61 (2), 101-123.
dc.identifier.issn0040-716X
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2753251
dc.description.abstractStemmeretten ved sametingsvalg i Norge er ikke knyttet til at en bor innenfor et bestemt geografisk område, men er en politisk rettighet som erverves på individuelt etnisk grunnlag, og som følger individet uavhengig av bosted. En raskt økende andel av Sametingets elektorat bor nå utenfor de tradisjonelle samiske bosettingsområdene, og svært mange bor i en by. Sametinget har likevel ikke utviklet en særegen bypolitikk, og Sametingets virkemiddelapparat er fremdeles hovedsakelig rettet inn mot å styrke småskalaproduksjon i rurale utkantstrøk nord for Saltfjellet. I hvilken grad ser vi konturene av tydelige interessemotsetninger mellom samer bosatt i det samepolitiske sentrum og bysamene? Slike eventuelle interessemotsetninger kan på sikt føre til at Sametinget i langt større grad enn nå vil måtte prioritere språk- og kulturtiltak rettet mot samer i byene fremfor tiltak som tar sikte på å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur i de tradisjonelle samiske bosettingsområdene. Artikkelen analyserer holdningsmessige likheter og forskjeller mellom samer bosatt i det samepolitiske sentrum (Karasjok og Kautokeino) og samer bosatt i Tromsø og Oslo med utgangspunkt i data fra Sametingsvalgundersøkelsen i 2017. Resultatene av analysen tyder ikke på at det har utviklet seg dyptgående strukturelle interessemotsetninger mellom samer i byer og samer i det samepolitiske sentrum. Både bysamene og samene i det samepoliske sentrum fremstår som særlig opptatt av egen situasjon, men har samtidig et bredere syn på Sametingets virksomhet enn det som følger av ens egne umiddelbare egeninteresser.en_US
dc.description.abstractThe right to vote in elections to the Norwegian Sámi Parliament is not territorially delimited. A rapidly growing proportion of the electorate now resides outside the traditional core Sámi areas, and very many live in urban areas. However, the Sámi Parliament has not yet developed a policy that targets urban Sámi, and the body still prioritizes measures aimed at securing the “resource base for Sámi culture” in rural areas in Northern Norway. Do we find deep conflicts of interest between urban Sámi and Sámi residing in the core Sámi areas that eventually might push the Sámi Parliament to put much stronger emphasis on allocating resources to cultural measures aimed at urban Sámi? We use data from the electoral study of the elections to the Sámi Parliament in 2017 and analyze attitudinal similarities and differences between Sámi living in the Sámi core areas of Kautokeino and Karasjok and Sámi living in the cities of Tromsø and Oslo, respectively. We do not find profound conflicts between the two groups of Sámi. Both the urban Sámi and the Sámi in the Sámi political centre appear to be primarily focused on their own situation, but at the same time also have a broader view of the Sámi Parliament’s activities than that based on their own immediate personal interests.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetsforlageten_US
dc.relation.urihttps://www.idunn.no/tfs/2020/02/urbanisering_av_det_samiske_elektoratet_en_fremvoksende_sk
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no*
dc.titleUrbanisering av det samiske elektoratet: en fremvoksende skillelinje i den moderne samepolitikken?en_US
dc.title.alternativeUrbanization of the Sámi electorate: An emerging dividing line within modern Sámi politics?en_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 Author(s).en_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1
dc.identifier.doi10.18261/ISSN.1504-291X-2020-02-01
dc.identifier.cristin1807503
dc.source.journalTidsskrift for samfunnsforskningen_US
dc.source.4061
dc.source.142
dc.source.pagenumber101-123en_US
dc.relation.projectNorges forskningsråd: 259421en_US
dc.identifier.citationTidsskrift for samfunnsforskning. 2020, 61 (2), 101-123.en_US
dc.source.volume61en_US
dc.source.issue2en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal