Håkon og Skule 1217–1240

Abstract

Artikkelen diskuterer forholdet mellom Håkon Håkonsson og hans rival Skule fra valget av Håkon i 1217 til Skules opprør og fall 1239–40. Håkons saga, skrevet i 1260-årene, er nesten vår eneste kilde til dette. Selv om den er partisk til fordel for Håkon, er den relativt balansert og inneholder mye konkret informasjon, både fra skriftlige og muntlige kilder. Valget av Håkon i stedet for Skule i 1217 synes umiddelbart å være overraskende, ettersom både tronfølgeloven av 1163/64 og vanlig praksis skulle tilsi at arvefølgen ble regnet fra siste regjerende konge. Valget av Håkon er derfor uttrykk for partienes betydning på denne tiden: Håkon var sønnesønn av Sverre, birkebeinernes legendariske leder. Likevel bygget valget av ham på et kompromiss; han måtte dele sin makt med Skule, som hersket over en tredjedel av landet, øyensynlig uten særlig innblanding fra Håkon.

Flere forskjellige tolkninger av forholdet mellom Håkon og Skule og det følgende bruddet mellom dem har vært gitt. Artikkelen søker hovedforklaringen på det sistnevnte i Håkons offensiv mot Skule fra 1233 for å redusere hans makt. Håkon lyktes langt på vei i dette i 1237, da han fikk forandret Skules tredjedel av landet fra en samlet blokk til en tredjedel av syslene over hele landet. Dette ble kombinert med hyppigere møter mellom de to, der Skule alltid var underlegen.

Endelig blir konflikten satt inn i et langtidsperspektiv, en gradvis endring fra sporadiske konflikter over tronfølgen mellom enkeltpersoner til partier i tilknytning til bestemte dynastier på slutten av 1100- og begynnelsen av 1200-tallet. Dette førte i neste omgang til strengere regler for arvefølgen, noe som gjorde det vanskeligere å utfordre den regjerende kongen og førte til et mer stabilt styre.