Møtet med nyankomne elever med ingen eller mangelfull skolebakgrunn fra hjemlandet. Beskrivelser fra lærere i ordinære klasser i ungdomskolen.

Abstract

Det har vært økende innvandring til Norge de siste tiårene. Innvandringen bidrar til et økt mangfold i «den norske enhetsskolen». I skolen har man sett en økning i de senere år i antall elever som går under kategorien nyankomne med ingen eller mangelfull skolebakgrunn fra hjemlandet (Dewilde & Kulbrandstad, 2016, s.14). Skolegangen har vist seg å være særlig utfordrende for nyankomne med mangelfull skolebakgrunn som har kommet til et nytt land sent i sitt utdanningsløp (Thorshaug & Svendsen, 2014, s. 7). Det eksisterer lite tidligere forskning knyttet denne gruppen elever etter overføring fra en innføringsklasse til ordinær klasse. Med utgangspunkt i læreres beskrivelser av møtet med elevgruppa i ordinære klasser, er formålet med denne undersøkelsen å belyse elevgruppas opplæringssituasjon. Undersøkelsen tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan beskriver lærere i ordinære klasser i ungdomsskolen møtet med nyankomne elever med ingen eller mangelfull skolebakgrunn? Det overordna teoretiske rammeverket for forskningsprosjektet er normkritikk. Normkritisk perspektiv er egnet for å utfordre normer som forhindrer mangfold og en trygg identitetsutvikling, og normer som fører til ekskludering, utenforskap, utrygghet, diskriminering og andregjøring (Røthing, 2016, s. 34). For å kunne besvare problemstillingen, har jeg tatt i bruk en kvalitativ metode og semistrukturerte intervju med seks lærere i ordinære klasser i ungdomsskolen. Gjennom en tematisk analyse og et normkritisk perspektiv i analysearbeidet, har jeg identifisert at lærerne gjennom sine beskrivelser peker på individrelaterte «mangler», systemisk svikt og et behov for endringer på systemnivå. Funn i undersøkelsen viser at mangeldiskursen var sentral i lærernes beskrivelser av møtet med elevgruppa. Opplæringssituasjonen til den særskilte elevgruppa beskrives som preget av mange utfordringer og hindringer. Med utgangspunkt i normkritisk tilnærming, viser drøfting av funn i undersøkelsen at nyankomne er i en mindre fordelaktig posisjon i utdanningssystemet, enn majoriteten av elevmassen. Gjennom drøfting og refleksjoner av funn tyder det også på at det eksisterer flere utfordringer knyttet til å sikre nyankomne en formålstjenlig opplæring i praksis.

In the recent decades, the immigration to Norway has grown immensely. Immigration contributes to increased diversity in the «Norwegian school of all». In recent years, the school has seen a rise in the number of students who fall into the category of newcomers with no or insufficient school background from their home country (Dewilde & Kulbrandstad, 2016, s.14). The school is especially difficult for newcomers who arrive late to a new country, and without school background from their home country (Thorshaug & Svendsen, 2014, s. 7). There is a lack of previous research related to this group of students after transferring from an introductory class to an ordinary class. The purpose of this interview-study is to shed light on the student group’s educational situation, based on teachers' descriptions of their meeting with the student group in ordinary classes. The study is based on following research problem: How do teachers in ordinary classes in lower secondary school describe the meeting with newly arrived pupils with no or deficient school background? The overall theoretical framework for the research project is norm-critic. Norm-critical perspective is suitable to challenge norms preventing diversity and a secure identity development, and norms leading to exclusion, discrimination, and “othering” (Røthing, 2016, s. 34). I have chosen a qualitative method and have conducted semi-structured interviews with six teachers in ordinary classes in lower secondary school, to answer the research question. Through a thematic analysis and a norm-critical perspective in the analytical work, I have identified that teachers, through their descriptions, point to individual-related "shortcomings", systemic failure and a need for changes at system level. Findings in the study show that a discourse of “shortcomings” is central in the teachers' descriptions of their meeting with the group of students. The student group's educational situation is characterized by challenges and obstacles. Based on a norm-critical approach, discussion of findings shows that newcomers are in a disadvantageous position in the education system, compared to the majority of the student group. Discussion and reflections on findings indicate that, in practice, there are several challenges associated with ensuring newcomers appropriate education.