Schistosomiasis hos norske studenter etter opphold i Afrika
Kristiansen, Trygve; Pettersen, Frank O.; Lier, Tore; Hinderaker, Sven Gudmund; Greve, Gottfried; Mørch, Kristine
Journal article, Peer reviewed
Published version

Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2767830Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Tidsskrift for Den norske legeforening. 2021, 141 (3), 243-247. 10.4045/tidsskr.20.0268Sammendrag
BAKGRUNN
Schistosomiasis er en tropisk infeksjonssykdom der alvorlig sykdomsforløp kan forebygges ved tidlig diagnose og behandling. Denne studien undersøkte forekomst og diagnostikk av schistosomiasis hos norske utvekslingsstudenter som hadde vært eksponert for ferskvann i Afrika.
MATERIALE OG METODE
Studenter (n = 318) fra Bergen og Oslo som hadde hatt utveksling til Afrika i perioden 2003–18, ble kontaktet og inkludert i studien hvis de hadde vært eksponert for ferskvann under oppholdet. Rutineutredning med Schistosoma-antistofftest, mikroskopi og/eller PCR-undersøkelse av urin og feces, urinstiks og blodprøver til analyse av eosinofile granulocytter, kreatinin og total-IgE ble utført. Tid, sted og type eksponering og symptomer ble registrert i et spørreskjema.
RESULTATER
Av 151 studenter som ble inkludert i studien, ble Schistosoma-antistoffer påvist hos 46 (30 %). Ingen seropositive fikk påvist egg i urin eller feces, og ingen hadde eosinofili. To studenter rapporterte om svømmekløe, mens én hadde hatt symptomer forenlige med akutt schistosomiasis. Rafting var oppgitt som eneste form for ferskvannseksponering hos 22 av 40 (55 %) av de seropositive.
FORTOLKNING
En høy andel av studentene som hadde vært eksponert for ferskvann, fikk påvist schistosomiasis. Flertallet hadde ikke hatt noen symptomer. Rafting var hyppigste form for eksponering. Alle ble diagnostisert med serologisk analyse, mens annen rutinediagnostikk av schistosomiasis var mindre nyttig. Serologisk analyse bør være den foretrukne testformen for diagnostisering av schistosomiasis hos reisende.