Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMuller, Karl Erik
dc.contributor.authorBlomberg, Bjørn
dc.contributor.authorTellevik, Marit Gjerde
dc.contributor.authorJensenius, Mogens
dc.contributor.authorFladeby, Cathrine
dc.contributor.authorLier, Tore
dc.contributor.authorSand, Geir
dc.contributor.authorHannula, Raisa
dc.contributor.authorLangeland, Nina
dc.contributor.authorMørch, Kristine
dc.date.accessioned2021-09-30T08:03:33Z
dc.date.available2021-09-30T08:03:33Z
dc.date.created2021-09-22T12:50:57Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.issn0029-2001
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2786465
dc.description.abstractBakgrunn: Leishmaniasis er en sjelden, men potensielt alvorlig tropisk infeksjonssykdom. Norske klinikere er lite kjent med diagnostikk og behandling av denne sykdommen. Formålet med studien var å undersøke forekomst, diagnostikk og behandling av leishmaniasis ved fem universitetssykehus i Norge. Materiale og metode: Forekomst, diagnostikk og behandling av mistenkt leishmaniasis ble registrert prospektivt i perioden mars 2014 – september 2017 ved universitetssykehusene i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Resultater: 13 pasienter med leishmaniasis ble registrert i perioden. Visceral leishmaniasis ble påvist hos to pasienter smittet i middelhavsområdet, etter syv og åtte uker med symptomer. Diagnose ble stilt med serologi samt mikroskopi og/eller polymerasekjedereaksjonstest (PCR) fra milt, blod og benmarg. Begge ble effektivt behandlet med liposomalt amfotericin B. Kutan leishmaniasis ble påvist hos elleve pasienter, og prøve fra ti av disse var positiv ved PCR. To pasienter var smittet med potensielt mukotrope arter. Liposomalt amfotericin B var førstevalg til alle som fikk behandling, men én pasient ble frisk først etter lokalbehandling med natriumstiboglukonat. Fortolkning: Utredning av visceral leishmaniasis ble utført i henhold til internasjonale retningslinjer. Pasientene ble diagnostisert sent i forløpet, sannsynligvis fordi sykdommen er sjelden og lite kjent i Norge. Kutan leishmaniasis ble diagnostisert med PCR, men ingen fikk lokalbehandling som førstevalg, slik det anbefales i egnede tilfeller, sannsynligvis fordi medikamentene er lite tilgjengelige i Norge og administrasjonsmåten med lokal infiltrasjon er lite kjent. Hovedfunn: Til sammen 13 pasienter ble registrert med leishmaniasis i perioden mars 2014 – september 2017. Visceral leishmaniasis ble diagnostisert sent i forløpet, og pasientene var smittet i middelhavsland, steder klinikere i liten grad assosierer med tropiske infeksjoner. Visceral leishmaniasis og Leishmania-art med potensial for mukokutan sykdom ble diagnostisert med PCR og sekvensering og effektivt behandlet med liposomalt amfotericin B, i tråd med internasjonale retningslinjer. Liposomalt amfotericin B, og ikke lokalbehandling, ble gitt som førstevalg også til alle med kutan leishmaniasis.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherDen norske legeforeningen_US
dc.titleLeishmaniasis i Norgeen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holderCopyright Den Norske Legeforeningen_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1
dc.identifier.doi10.4045/tidsskr.19.0171
dc.identifier.cristin1937110
dc.source.journalTidsskrift for Den norske legeforeningen_US
dc.source.pagenumber250-254en_US
dc.identifier.citationTidsskrift for Den norske legeforening. 2021, 141 (3), 250-254.en_US
dc.source.volume141en_US
dc.source.issue3en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel