Psykisk helse og helsefremmende arbeid i skolen – en kvalitativ undersøkelse av læreres forståelse av psykisk helse og hvordan man fremmer den

Abstract

Dette masterprosjektet har tatt for seg læreres oppfatninger og forståelse av begrepet psykisk helse og det helsefremmende arbeidet i skolen. Oppgaven har arbeidet ut i fra problemstillingen ”Hvordan oppfatter og forstår lærere psykisk helse og det helsefremmende arbeidet i skolen?”. Problemstillingen ble utforsket med tanke på den nyetablerte og implementerte fagfornyelsen: læreplan Kunnskapsløftet 2020, og fagfornyelsens vektlegging av psykisk helse i skolen. I fagfornyelsen blir folkehelse og livsmestring presentert som ett av tre tverrfaglige temaer. Disse tverrfaglige temaene er 1) Folkehelse og livsmestring, 2) Demokrati og medborgerskap og 3) Bærekraftig utvikling. Folkehelse og livsmestring kan betraktes som et tema som legger vekt på helsefremmende prosesser. Disse tre temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever bevissthet, innsats og engasjement. Folkehelse og livsmestringstemaet tar for seg det som har blitt registret som en stigende negativ kurve av psykiske vansker blant barn og unge i dagens samfunn. Formålet til livsmestringstemaet blir beskrevet som ”å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg” (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.12-14). For å svare på problemstillingen, ble det tatt i bruk kvalitativ metode med en hermeneutisk tilnærming, og masterprosjektet tar i bruk semistrukturerte intervjuer som datainnsamlingsmetode. Utvalget har bestått av seks erfarne kontaktlærere på ungdomsskolen. I tillegg er det interessant å se på innføringen av psykisk helse i skolen. Hvordan fungerer den? Hva er bakgrunnen for denne implementeringen og hva kan utfallet av en slik implementering bli? Resultatene av undersøkelsen viser til to problemområder rundt skolens psykisk helsefremmende arbeid, og implementeringen av folkehelse og livsmestring. Det første handler om læreres mangler på kunnskap og kompetanse om psykisk helse. Det andre handler om innføringen av folkehelse og livsmestringstemaet. Uten god felleskunnskap, -kompetanse og -forståelse av psykisk helse, så vil dette trolig påvirke læreres praksis negativt i det helsefremmende arbeidet. Alt dette tenker jeg står og faller på måten lærere klarer å håndtere sitt mandat på, og hvordan lærere forstår de forventinger som kommer til uttrykk i fagfornyelsen. Det er jo tross alt deres forståelse de skal representere videre til dagens barn og unge i skolen.

This master's project has addressed teachers' perceptions and understanding of the concept of mental health and the health-promoting work in schools. The thesis problem has been designed as followed "How do teachers perceive and understand mental health and the health-promoting work in school?" The thesis was explored in view of the newly established and implemented curriculum: Kunnskapsløftet 2020, and its new emphasis on mental health in school. Kunnskapsløftet 2020 presents “Health and life skills” which is one of three interdisciplinary themes in this newly established curriculum. These interdisciplinary themes are 1) Health and life skills, 2) Democracy and citizenship and 3) Sustainable development. “Health and life skills” can be considered as a topic that emphasizes health-promoting processes. These three interdisciplinary topics are based on current societal challenges that require awareness, effort and commitment. The Health and life skills-topic addresses what has been registered as a rising negative curve of mental health problems among children and young adults in today's society. The purpose of the life skills-theme is described “to provide students with competence that promotes good mental and physical health, which provides them opportunities to make responsible life choices” (Utdanningsdirektoratet, 2017, p.12-14). To answer the thesis problem, a qualitative method with a hermeneutic approach was used, and the master's project uses semi-structured interviews as method for the collection of data. The selection for the thesis has consisted of six experienced teachers at the upper secondary school. In addition, it is interesting to look at the introduction of mental health into the school. How does it work? What is the background for this way of implementation and what could be the outcome of such implementation? The result of the research shows two problems regarding the school's mental health promotion, and the implementation of public health and life skills. The first problem addresses teachers' lack of knowledge about mental health. The second problem is about the introduction of public health and life skills. Without good joint knowledge, competence and understanding of mental health, this will probably further on have a negative effect on teachers' practice of health promoting. I think it all depends on how the teachers manage to cope with their expectations and assignment in their meeting with the newly emphasized health promotion theme. After all, it ́s their understanding that that will be passed on to the students.