Årbok for Universitetsmuseet i Bergen
Nye registreringer
-
Historikerens fortvilelse og heraldikerens glede - Universitetsmuseets seglsamling
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)I forbindelse med at Bergens Museum i 1831 ervervet en runestein fra Sogn, slo museets direksjon fast et prinsipp som fremdeles er aldeles utmerket for et universitetsmuseum. Når museet nå hadde fått en gjenstand inn i ... -
Med mennesketenner i setet - kubbestolens arkeologi
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)Den blir i dag sett på som litt grotesk, kubbestolen i bygdeutstillingen på «Historisk Museum». Hva er det som gjør at skoleungdom gjerne utbryter «Æsj!» og trekker seg unna når de ser stolen, mens eldre nikker gjenkjennende ... -
Hvordan nye metoder gir oss ny viten – bruk av in situ kosmogene nuklider i geofag
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)Innen mange fagfelt er det essensielt å kunne estimere tidspunkt for, og varighet og hyppighet av hendelser. For å kunne rekonstruere hendelsesforløp i fortiden er det grunnleggende å kunne organisere hendelser i riktig ... -
Gullringen fra Fosse, Strandebarm
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)Sommeren 2021 fant Lars Haukås en fingerring av gull da han var i gang med dreneringsarbeid på Fosse i Strandebarm i Kvam herad. Med gravemaskin var det gravd en 50–60 cm dyp grøft langs en jordvei som fører ned til ... -
Er det ekte? – Objektet og røyndomen
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)Det går få dagar på eit museum utan at nokon peikar på eit utstillingsobjekt og spør: “Er den ekte?” Sjølv om spørsmålet ofte kan verke banalt, er det sjeldan enkelt å vite kva svaret skal vere. I nokre samanhengar kan ein ... -
Leddsnegl i Norge
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)Leddsnegl (Polyplacophora) er en gruppe marine bløtdyr som lever på alle typer hard bunn. De finnes fra fjæresonen ned til de største havdypene, og flere arter er vanlige å finne på steiner og svaberg på grunt vann. Leddsnegl ... -
Mange fluer i én smekk – DNA-meta-stekkoding identifiserer mange organismer samtidig
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)En kolossal utvikling av bio- og informasjonsteknologi med såkalt «High Throughput Sequencing» er i ferd med å sette tydelige spor i forskningen på biologisk mangfold. Mulighetene for å identifisere organismer med DNA-sekvenser ... -
Hopp i havet med hoppekreps
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)Hoppekreps (Copepoda) inntar en nøkkelrolle i den marine næringskjeden, og har stor betydning som bindeledd mellom primærproduksjon og høyere trofiske nivåer. Til tross for dette er det fremdeles mange kunnskapshull knyttet ... -
Den biologiske tegningen – hvorfor tegner vi fremdeles?
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)Tegninger av både deler av og hele individer av biologiske taksa er fremdeles en metode som ikke bare er akseptert, men foretrukket for mange grupper organismer. Hvorfor er en såpass subjektiv illustrasjonsmetode fremdeles ... -
Å Vestland Vestland : ... når eg såg deg slik...
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)«Å Vestland Vestland – når eg såg deg slik» er ei lettare omskriving av ein kjend hyllest til Vestlandet; naturen og kulturen mellom fjord og høge fjell. Men Vestlandet slik vi kjenner det, har ikkje alltid vore slik. ... -
Stortingspresidenten som ble naturforsker
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)Wilhelm F.K. Christie er, som grunnlegger av Bergens Museum, av mange autoriteter blitt karakterisert som en ivrig samler, men ingen forsker. Denne artikkelen søker å justere denne karakteristikken og vise deler av Christies ... -
Jacob Neumanns metoder
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)Jacob Neumanns metoder gir innblikk i en brytningstid – da den moderne kulturhistorieforskningen holdt på å vokse frem fra antikvarenes metoder. -
Hvordan kan en vide noget om Oldtiden?
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)«Hvordan kan en vide noget om oldtiden?» Dette er et spørsmål mennesker til alle tider har vært opptatt av. Fra historisk tid har vi skriftlige kilder, men hva med vår aller eldste historie? I løpet av 1800-tallet utviklet ... -
Steinalder på Hjartøy i Øygarden – resultater fra Universitetets arkeologiske feltkurs 2020-2022
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)Siden 2020 har Universitetsmuseet og Institutt for arkeologi, historie, kulturvitenskap og religion (AHKR) samarbeidet om et feltkurs i arkeologi for masterstudenter ved Universitetet i Bergen. Kurset foregår på Hjartøy i ... -
Wayang – Javanesisk dukketeater
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)I den etnografske samlingen ved Universitetsmuseet i Bergen finnes det et assortiment av utskårne, bemalte og rikt dekorerte teaterdukker kalt wayang kulit og wayang golek. Wayang kulit-dukkene er intrikat skåret ut av ... -
Espelandfunnet; gull og offer i eldre jernalder
(Årbok for Uiversitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)Et nytt arkeologisk funn vitner om at det for over 1500 år siden ble lagt ned gull på Espeland utenfor Bergen. De arkeologiske undersøkelsene av funnstedet gir et innblikk i årsaken bak nedleggelsen. Kan dette ha vært et ... -
A rare fragment of medieval jewellery
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)Rings of glass - mostly finger-rings - were in fashion throughout much of Europe between the 10th and 14th centuries. They have been found across a large area stretching from Russia to England, from the Alps to Sweden. ... -
Hovemadonnaen – Skapt på 1200-talet. Gjenskapt på 2000-talet
(Årbok for Uiversitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)Eit kjenneteikn ved gjenstandar i kulturhistoriske museum er at dei gjerne har gjennomgått ei forvandling frå å vera heile og komplette, slik dei opphavleg vart skapte, til å vera fragmentariske. Dei er i samlingane helst ... -
Hunnsnegl med penis og hannfisk med egg
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)I snart hundre år har vi mennesker spredd stoffer i naturen som kan forårsake hormonelt kaos i organismer og føre til forunderlige effekter som påtvunget kjønn og andre kjønnsforstyrrelser. Men effektene kom langsomt og ... -
Den rastløse konservatoren - Fridtjof Nansen og Bergens Museum
(Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)Fridtjof Nansens livslange forhold til Bergen og Bergens Museum var både komplisert og paradoksalt. I løpet av de formative årene fra 1882 til 1887 utviklet Nansen seg fra en 21-årig uerfaren 2. konservator til museets ...
RSS 2.0