| dc.description.abstract | Denne empiriske casestudien presenterer funn fra kvalitative observasjoner, intervju med lærere og fokusgruppeintervjuer med elever fra to yrkesfaglige klasserom. Fokuset rettes mot læring i klasserommet, og hvilke forhold som kan fremme læring for yrkesfaglige elever.
Et særlig problem i denne konteksten er frafall; over halvparten av de elevene som faller fra er yrkesfaglige elever. Forskning rund hvorfor elevene avbryter utdanningen har i hovedsak forsket på skoleeksterne faktorer, i denne studien løftes betydningen av skoleinterne faktorer frem. Frafall som særegent problem er ikke hovedfokus for denne oppgaven, men noen av hovedårsakene til frafall spiller også inn på læringen i videregående. Elevenes karakterer fra ungdomsskolen påvirker gjennomføringsgraden, hvor elever med svake karakterer generelt søker seg til yrkesfag, og derav det høye frafallet. Elevenes ervervede kunnskap påvirker altså gjennomføringsgraden, hvor det også er rimelig å anta at elevenes forutsetninger for å lære er ulike. Dette vil ha betydning for organiseringen av undervisning og læring i videregående skole, og forhold som fremmer læring vil også kunne påvirke gjennomføringen. I klasserommene der studien er gjennomført legger undervisningsopplegget til rette for å møte en mangfoldig gruppe elever. Sentralt for å fremme læring i klasserommet er elevenes "egne planer". Egne planer er et system som setter elevene i stand til å være eiere av egen læring, men både intervjuene og observasjonene viser at å være eier av egen læring, må læres. I intervjuene beskriver elevene seg selv som aktive og deltakende når det arbeides etter egne planer. Lærerne søker å skape motiverte elever blant annet gjennom å gi elevene muligheten til å påvirke egen hverdag. Egne planer muliggjør også fullføring av eget arbeid, og elevene beskriver det å fullføre et arbeid som en god følelse. Når elevene arbeider etter egne planer settes de også i stand til å være ressurser for hverandre. Elevene arbeider med ulike tema, og kan derfor bruke hverandres kunnskap i timene. Dette trekkes frem som nyttig og lærerikt. Tilbakemelding er identifisert som spesielt viktig når elevene trener på de praktiske ferdigheter; elevenes arbeid stoppet opp når de var usikre på hvordan de skulle jobbe seg videre. I denne studien er tilbakemelding studert som en del av lærere og elevers handling og samhandlingen i klasserommet. Formativ vurdering er derfor trukket frem. Gjennom observasjoner og intervjuer kommer det frem at praksisen i klasserommene er et eksempel på formativ praksis. | |
