| dc.description.abstract | Det groteske og skremmende har alltid fascinert publikum. Krimjournalistikken kan spores tilbake til 1500-tallet, og etterspørselen for krimsaker er kanskje større nå enn noensinne. Nå finner vi dessuten krimjournalistikk på utallige plattformer. I denne oppgaven skal vi undersøke krimjournalistikken på Snapchat, ved å analysere Snapchatkanalene til norske VG og britiske Daily Mail. Hvordan presenterer de krimsaker på Snapchat? Er Snapchatjournalistikk forenlig med god journalistikk? Hvordan overføres den presseetiske debatten til et moderne format som Snapchat? Dette er blant hovedspørsmålene denne oppgaven har forsøkt å besvare. Gjennom intervjuer med Snapchatredaksjonen og nyhetssjefen på krimavdelingen til VG, og to innholdsanalyser, har jeg hentet mye materiale som gir god innsikt i disse spørsmålene. Mine funn viser at både Daily Mail og VG har lykkes med å nå ut til målgruppen på Snapchat, men at de har to ulike tilnærminger. Begge kontoene bruker effekter på nesten alt de publiserer, som musikk, animasjoner, bildecollager og lignende. Funnene viser også at begge kontoene er tabloide, men i svært ulike grader. Daily Mail sin krimjournalistikk kan beskrives som detaljert, sensasjonell, oppsiktsvekkende, og i flere tilfeller makaber. VG sin krimjournalistikk på Snapchat er generelt mer tilbakeholden og består ofte av kun 2-3 setninger, med mindre det er en større krimsak som nordmenn føler en nærhet til, som Kongsberg-drapene. Selv om det finnes flere ulikheter mellom Daily Mail og VG vil jeg si den største forskjellen er bruk av detaljer i krimsakene de publiserer. I intervjuet med Snapchatredaksjonen forteller VGs journalister at de tar bevisste valg med å fjerne beskrivelser og bilder som er grafiske, for å skåne publikum for unødvendig frykt. Daily Mail derimot er svært detaljerte og bruker det grafiske som innsalg til saken: «Torched for telling tales», «I’m dying because I can’t breathe» og «Burned alive for love» er eksempler på titler vi ser daglig hos Daily Mail, og du blir også daglig advart om saker som består av grafisk innhold. Norge og Storbritannia har ulike pressetradisjoner og syn på presseetikk, som åpenbart gjør at vi ser forskjeller i Snapchatjournalistikken også. Jeg vil likevel argumentere for at siden Snapchatjournalistikk er såpass nytt, er det foreløpig ingen fasit på hva som er god Snapchatjournalistikk. Dessuten ser jeg et behov for å diskutere hvordan den presseetiske debatten passer inn på Snapchatformatet. Krimjournalistikk på Snapchat er ikke noe brukeren aktivt søker etter, og når du går inn på kontoene til Daily Mail og VG avspilles innholdet automatisk med både visuelle og auditive effekter. Dette gjør at leseropplevelsen blir både mer intim og intens, noe de nåværende presseetiske reglene ikke tar hensyn til, verken i Norge eller Storbritannia. | |
