Kreativ kunnskapsutvikling i tverrfaglige team

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hva som kjennetegner kreativ kunnskapsutvikling i tverrfaglige, kommunale digitaliseringsteam. Temaet for oppgaven er svært aktuelt. De fleste norske kommuner arbeider med å digitalisere sine innbyggertjenester. Regjeringen påpeker at disse digitaliseringsprosessene har mye å si for hvordan det norske samfunnet utvikler seg. Tverrfaglig kunnskap står sentralt i dette arbeidet fordi oppgavene som skal løses ofte er komplekse. Hva som kjennetegner kunnskapsprosessene i tverrfaglige team er derfor et nyttig kunnskapsbidrag til samfunnet generelt, og offentlig sektor spesielt. Gjennom kvalitative forskningsintervjuer med informanter i et team som jobber med digitalisering i en kommune, svarer oppgaven på følgende forskningsspørsmål: Hva kjennetegner kreativ kunnskapsutvikling i et tverrfaglig, kommunalt digitaliseringsteam? I studien ser jeg på informantenes opplevelse av kreativ kunnskapsutvikling slik det uttrykkes i intervjuene. Dette er et kvalitativt design; dataene analyseres induktivt og hermeneutisk. I oppgaven ses kreativitet og kunnskapsutvikling som tett relatert, siden begge fenomenene dreier seg om å skape noe nytt. Studien står dermed i et konstruktivistisk vitenskapsteoretisk paradigme som delvis overlapper med et sosiokulturelt perspektiv på kunnskapsutvikling. Det teoretiske rammeverket i studien bygger på Bakhtins dialogbegrep, Vygotskys utviklingssone og Rommetveits kommunikasjonsteorier. I studien finner jeg at kreativ kunnskapsutvikling i tverrfaglige team kjennetegnes av at ulike deltakere i kraft av sin ekspertise utgjør heterogene kunnskapssoner. Når forskjellige aktører forhandler om mening gjennom kommunikasjon og samhandling, kommer kunnskapssonene i bevegelse. Kreativ forståelse oppstår når kunnskapssonene tangerer. Da befinner deltakerne seg i gjensidige utviklingssoner og utvikler kunnskap. De tverrfaglige perspektivene skaper imidlertid også motstridende posisjoner. Hvis kunnskapssonene følgelig beveger seg innenfor en trygghetssone, ser det ut til å fremme kunnskapsutvikling. Disse prosessene krever responsiv deltakelse fra samtlige aktører for å mobilisere den rikholdige kunnskapen teamet i felleskap besitter. Studien leder til en modell som trekker implikasjoner av funnene i undersøkelsen. Modellen viser at kreativ kunnskapsutvikling i tverrfaglige team kjennetegnes av et dialogisk samvirke mellom kunnskapssoner, utviklingssoner og trygghetssoner.

In this master thesis I examine what characterize creative knowledge development in interdisciplinary teams working with municipal digitization. The subject in this dissertation is highly relevant. Most municipalities are digitizing their citizen services. The Government points out that digitization plays a major part in evolving the Norwegian society. For digitization to succeed interdisciplinary knowledge is vital as the complex tasks at hand require a vast array of expertise. Research on creative knowledge processes in interdisciplinary groups should therefore serve as useful supplement of knowledge. This study is based on semi-structured qualitative interviews with employees working with digitization in a municipality. The research question is: What characterize creative know-ledge development in an interdisciplinary team working with municipal digitiza-tion? Guided by the research question I examine how team members perceive creative knowledge development as expressed in the interviews. The research data are analyzed through a qualitative design, inductively and hermeneutically. In the study, I regard creativity and knowledge development as intertwined phenomena as both entail novelty. Con-sequently, the study sits in a constructivist research paradigm which partly overlap with a sociocultural understanding of knowledge. Theoretically I draw on Bakhtin’s notion of dialogue, the Vygotskyan Zone of Proximal Development and Rommetveit’s theories of communication. In the study I find that creative knowledge development is characterized by different individuals constituting various heterogeneous knowledge zones, powered by their expertise. As participants negotiate meaning through interaction, these knowledge zones are put in motion. Creative understanding comes to fruition when knowledge zones converge. Once converging, individuals sit in reciprocal development zones in which knowledge is created. Interdisciplinary perspectives, however, also create opposing positions. Consequently, knowledge zones rely on safety zones to promote knowledge creation. These interrelation processes require responsive participation on all parts to mobilize the accumulated knowledge that resides in the team. The thesis concludes in a model that draws implications of the study’s empirical findings. The model illustrates how creative knowledge development is characterized by dialogical interactions between knowledge zones, development zones and safety zones.