Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPetit, Tristan
dc.contributor.authorHamre, Børge
dc.contributor.authorSandven, Håkon Johan
dc.contributor.authorRöttgers, Rüdiger
dc.contributor.authorKowalczuk, Piotr
dc.contributor.authorZablocka, Monika
dc.contributor.authorGranskog, Mats A.
dc.date.accessioned2023-01-05T13:51:25Z
dc.date.available2023-01-05T13:51:25Z
dc.date.created2022-05-02T09:24:13Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.issn1812-0784
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3041305
dc.description.abstractLysforholdene i havet spiller en nøkkelrolle for marin primærproduksjon og dermed for det hele marine økosystemet. I polområdene er det spesielt stor sesongvariasjon i lysforholdene, og mange ulike prosesser kan påvirke lyset i vannsøylen, både under havisen og i kystnære farvann. Samtidig er havisen i drastisk endring. Ettersom havisen reflekterer mesteparten av sollyset tilbake ut i verdensrommet, blir det enda viktigere å forstå hva som påvirker lyset i vannsøylen uten havis, slik at dette kan bli bedre representert i økosystem- og klimamodeller. Denne studien er den første detaljerte studien om lysforhold i Storfjorden ved Svalbard på sommertid og om hva som påvirker strålingstransport i vannsøylen. Storfjorden har mye havisdannelse på vinteren, noe som bidrar til formasjon av kaldt bunnvann. Is- og bresmelting fører til sterk avrenning om sommeren, og til oppblomstring av planteplankton som kan bli påvirket av ulike havstrømmer. Alle disse faktorene påvirker strålingstransporten, men i ulik grad i forskjellige deler og vannlag av fjorden. I overflatelaget, med smeltevann fra havis og avrenning fra land, er det først og fremst avrenning fra land som påvirker strålingstransporten. Under overflatelaget blir de optiske egenskapene til vannet i stedet bestemt av planteplankton. I bunnen av fjorden, i vannlaget som er formet vinterstid fra havis-produksjon, plukker målingene også opp de optiske egenskapene til partikler som er virvlet opp fra havbunnen. De relativt kompliserte forholdene for strålingstransport i fjorden viser at det er vanskelig å forbedre representasjon i modeller. Samtidig viser studien også at optiske målinger kan gi ny og detaljert informasjon om vannmassene i polare kystområder.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherCopernicus Publicationsen_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectHydrografien_US
dc.subjectHydrographyen_US
dc.subjectFytoplanktonen_US
dc.subjectPhytoplanktonen_US
dc.titleInherent optical properties of dissolved and particulate matter in an Arctic fjord (Storfjorden, Svalbard) in early summeren_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)en_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1
dc.identifier.doi10.5194/os-18-455-2022
dc.identifier.cristin2020504
dc.source.journalOcean Scienceen_US
dc.source.pagenumber455-468en_US
dc.relation.projectNorges forskningsråd: 276730en_US
dc.subject.nsiVDP::Andre geofag: 469en_US
dc.subject.nsiVDP::Other geosciences: 469en_US
dc.identifier.citationOcean Science. 2022, 18 (2), 455-468.en_US
dc.source.volume18en_US
dc.source.issue2en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal