Examen philosophicums betydning som fellesskapsdannende grunnlag for dialog og refleksjon

Abstract

Examen philosophicum (ex.phil.) er noe det store flertallet av studenter i Norge må ta. Dette gir faget en særskilt mulighet til å virke fellesskapsdannende. Samtidig har det i de senere år vært en tendens til å utvikle ulike fakultetstilpassede varianter av ex.phil., samt en dreining bort fra det mer filosofihistoriske. Denne artikkelen reiser spørsmål ved hvilke konsekvenser disse endringene kan ha for betydningen til ex.phil. som fellesskapsdannende grunnlag for dialog og refleksjon. Hva er det som eventuelt går tapt, og er det noen problematiske konsekvenser ved disse tendensene? Artikkelen begynner med å ta utgangspunkt i en påpekning av noen mulige problematiske aspekt ved at ex.phil. i mindre grad står som felles referanseramme, både for den akademiske dialogen på universitetene, men også med henblikk på den videre relevansen ex.phil. kan ha for samfunnet for øvrig. Deretter sies det, med utgangspunkt i Hans-Georg Gadamer, noe om betydningen av det historiske. Dette gjøres blant annet med tanke på det økende grad av fokus på det systematiske fremfor det filosofihistoriske som preger utviklingen av ex.phil. i de senere årene. I forlengelsen av dette, rettes til slutt søkelyset mot den greske antikken som betydningsfull for vår vestlige intellektuelle og akademiske tradisjon.

Examen philosophicum (ex.phil.) constitutes a subject which the vast majority of students in Norway are obligated to take. This gives it a unique possibility to function as a shared foundation. At the same time there has in recent years been a tendency to develop diverse and different faculty specific variants of ex.phil., as well as an increasing turning away from a more historical approach. This article raises the question of the consequences these changes may lead to concerning the significance of ex.phil. as a shared foundation for dialogue and reflection. What will potentially be lost, and are there some problematic consequences following these tendencies? The article starts with a consideration of some of the potentially problematic aspects concerning ex.phil. becoming less of a shared foundation, both in relation to the academic dialogue within the universities, and also in relation to its wider societal relevance of examen philosophicum. Then, with Hans-Georg Gadamer as a starting point, the significance of the historical is indicated. This leads to a final brief look at the importance of ancient Greek thinking for the Western intellectual and academic tradition.