Kollaps, utkastelse, okkupasjon: migranters boligsituasjon i Marseille

Abstract

I november 2018 førte kollapsen av to bygninger i Marseille til at 8 personer døde og en rekke innbyggere i et av byens mest multietniske sentrumsnabolag ble nødevakuert og tvangsflyttet. I november året etter tvangsevakuerte politiet en boligblokk i de nordlige forstedene som var okkupert av en gruppe asylsøkere og papirløse. I denne artikkelen analyserer jeg disse hendelsene som former for urban «deplassering». Begrepet om deplassering åpner for å undersøke sammenhengen mellom internasjonal migrasjon og urbane prosesser knyttet til boligpolitikk, og hvordan postkolonial grensepolitikk og nyliberal bypolitikk virker sammen i produksjon av «deplasserbarhet» og «utkastbarhet». Med utgangspunkt i en etnografisk beskrivelse av migranters bo-situasjon undersøker jeg de romlige og temporale aspektene ved deplasserbarhet, forstått som gruppers eller personers potensiale for å bli fysisk og sosialt forflyttet og fjernet fra sitt husly. Migrantene strever imidlertid også etter å «plassere» seg. I artikkelens siste del diskuterer jeg som eksempel på dette fremveksten av såkalte «kontraktsfestede husokkupasjoner» eller «selvstyrte asylmottak». Disse nye boligformene kan analyseres som en fysisk og sosial «plassering» i byen som tar form i spenningen mellom ulike urbane visjoner.