Feil og forståelig? Håndteringen til den første politipatruljen ved Utøya brygge landsiden

Abstract

Hvordan påvirker valg av analyseperspektiv krisekommisjoners vurderinger og konklusjoner? Spørsmålet er av betydning fordi krisekommisjonsrapporter kan påvirke myndighetenes problemforståelse, påfølgende læringsprosesser og spørsmål om ansvarsutkreving. Artikkelen diskuterer spørsmålet gjennom en case studie av håndteringen til politipatruljen som først ankom fastlandet ved Utøya under terrorangrepene 22. juli, 2011. Patruljens håndtering analyseres ved hjelp av et situert sanntidsperspektiv. Konklusjonen er at patruljens håndtering er forståelig og at de fulgte ordre som var gitt. Til sammenligning konkluderte 22.juli-kommisjonen med at patruljen ikke fulgte ordre og at de handlet feil fordi de burde ha skaffet båt for å aksjonere selv. Det argumenteres for at en viktig grunn til de forskjellige konklusjonene vedrørende patruljens håndtering handler om forskjeller i analyseperspektiv, herunder hva som er undersøkelsens formål og vurderingskriterier. Det konkluderes med at 22.juli-kommisjonen var god på kontrafaktisk analyse, å vurdere om patruljens håndtering kunne gitt et bedre utfall om de hadde handlet annerledes, mens den var dårlig på å hjelpe oss med å få en bedre forståelse av hvorfor patruljen handlet som den gjorde. Kommisjonens analyse ville vært styrket om dens kontrafaktiske analyser ble supplert med et situert sanntidsperspektiv.