AAVE In Pop-Music: Cultural Appropriation or Appreciation?

Abstract

Denne oppgaven tar for seg bruk av African American Vernacular English (AAVE) i pop-musikksjangeren. Det legges spesielt vekt på diskusjonen om en kan snakke om kulturelle appropriering, når ikke-svarte musiker bruker AAVE både i sangene og sitt private språk. Dette gjøres ved a sammenligne musikernes ordbruk i sangtekst og personlig språkbruk i intervjuopptak. Oppgaven analyserer språkbruken til musikerne Ariana Grande, Billie Eilish og Olivia Rodrigo, der fire grammatiske trekk, og ordbruk som er typisk for AAVE analyseres. Datagrunnlaget til oppgaven er to korpuser, som ble samlet av meg selv. Den første korpusen, songcorpus (SONC), inneholder 14 sangtekster fra hver musiker, der totalt ordantall ligger på 12955 ord. Den andre korpusen inneholder tjue minutt intervjuopptak av hver musiker og inneholder 6000 ord. Metodikken som blir anvendt i oppgaven er en blanding av kritisk diskurs analyse og korpuslingvistikk. Resultatene fra oppgaven sammenlignes med funn fra tidligere studier som tar for seg bruk av AAVE i for det meste hip-hopmusikk fra ikke-svarte musikere. Oppgaven forventet å finne bruk av AAVE i både sangtekster og intervjuopptak, med hyppigere bruk i sangtekstene, siden det forventes at musikerne bruker sin egen dialekt fremfor AAVE. Resultatene viser at det blir brukt AAVE i både sangtekstene og intervjuopptakene. Det ble også funnet forskjeller i ordbruk mellom sangtekster og mer personlig språk i form av intervjuopptak. Ariana Grande bruker mer AAVE i sangtekstene enn de to andre musikerne, mens bruk av AAVE i intervjukontekster er lav for alle tre artister. Kulturell appropriering blir derfor diskutert i sammenheng med språkbruket av Ariana Grande.