| dc.description.abstract | Karbamidkrem har bred klinisk anvendelse innen dermatologi for behandling av tørr hud, kløe og atopisk eksem, takket være dens fuktighetsgivende og keratolytiske egenskaper. Kremformuleringer er imidlertid termodynamisk ustabile og kan gjennomgå ustabile prosesser over tid. Olje og vann forhold, egenskapene til overflateaktive stoffer ved olje-vann-grensesnittet spiller en viktig rolle for stabiliteten til formuleringene. Til tross for dette er det begrenset med studier og data som viser stabilitet, pH-verdier og reologisk oppførsel av karbamidkremformuleringer. I dette studiet ble en rekke reologiske analyser utført, inkludert viskositetstest, frekvens-svepe test, flyte-test og krypetest, for å undersøke effekten av ulike olje-vann-sammensetninger, konsentrasjonen av overflateaktive stoffer i kremformuleringene og variasjonene i vaselintypene. Fire forskjellige serier med hvit vaselin ble undersøkt, hvor hver serie hadde ulike konsentrasjoner av overflateaktive stoffer, og formuleringene innen hver serie hadde varierende olje-vann-forhold. I tillegg ble det undersøkt om det var noe forskjell mellom hvitvaselin, som vanligvis brukes i laboratoriet, og kløvervaselin, som finnes i markedet, det vil si et kommersielt produkt. Dette, er for å undersøke om de hadde ulike effekter på den reologiske oppførselen og stabiliteten til karbamidkremformuleringer. Stabilitetstester ble utført på alle prøvene etter omtrent seks måneders lagring ved romtemperatur, hvor pH-målinger og reologiske tester ble gjentatt. Resultatene fra analysene viste at formuleringen var en vann-i-olje (w/o) kremformulering. Variasjoner i olje-vann-forholdet og forskjellige mengder av overflateaktive stoffer resulterte i ulik reologisk oppførsel og pH-verdier. Stabilitetstestene avdekket også forskjeller fra de første analysene og påviste stabilitetsproblemer i noen av formuleringene. | |
