«Det er hvem jeg er» Tegnspråklige døve elevers sosiale vilkår i skoler tilrettelagt for døve og hørselshemmede

Abstract

Opplæring for døve og hørselshemmede elever har de siste tiårene hovedsakelig foregått i ordinære skoler. Da de statlige døveskolene ble lagt ned og opplæringen overført til kommunene, møtte dette kraftig kritikk og motstand i tegnspråk- og døvemiljøet, så vel som i politikken. Bekymringene gjaldt særlig hvilke konsekvenser det ville få for denne elevgruppen, dersom tegnspråkkompetansen ble spredt over hele landet. Svekkelse av tegn-språkmiljø i skolen gjorde at mange stilte spørsmål ved elevgruppens fremtidige språklige, sosiale og faglige utbytte i skolen. Bekymringene som den gang kom frem, kan på mange måter se ut til å fremdeles være gjeldende knyttet til dagens skole for denne elevgruppen. Samtidig eksisterer det fremdeles enkelte skoletilbud som tilrettelegger spesielt for denne elevgruppen. Målet med studien er å belyse tegnspråklige døve elevers situasjon i skolen, ved å undersøke hvordan de selv opplever sine sosiale vilkår i de skolene som fremdeles skal være best tilpasset deres språklige behov. Studien har en kvalitativ tilnærming, hvor jeg har brukt semi-strukturerte intervju som metode. Utvalget består av fire ungdomsskoleelever fra to ulike skoler. Studien viser at de døve ungdommene i denne studien er positive til å bruke tegnspråk og at de opplever å ha venner og et godt sosialt liv på skolen. Samtidig er det forskjeller, noe som kan knyttes til ulike språkmiljøer ved de to skolene. Ved den ene skolen, hvor kun en liten andel av elevene er døve, kommer det i større grad frem opplevelser av språkbarrierer og bruk av tegn-til-tale. Ved den andre skolen, hvor alle elevene er døve, kommer det i større grad frem beskrivelser av et tegnspråklig miljø. Samtidig kommer det her frem at elevenes forhold til hørende elever ved en naboskole er preget av distanse og konflikt. Som teoretisk rammeverk benyttes Ortners (2006) forståelse av aktørskap, interseksjonalitet og Barths (1998) tenkning om grenser mellom grupper. I diskusjonen viser jeg ulike former for aktørskap hos elevene, og identifiserer tegnspråk og sosial deltagelse som deres to hovedprosjekter. Ved å bruke teorier om grenser mellom grupper, diskuterer jeg perspektiver på opprettholdelsen av grenser mellom «oss» og «dem». Grensenes funksjon diskuteres, hvor de sees som å bidra til en forståelse av seg selv i møte med andre. Nøkkelord: aktørskap, tegnspråk, døve, hørselshemmede, sosiale vilkår

Education for deaf and hard-of-hearing pupils has in the last decades increasingly taken place in mainstream schools. The decision to close down the state-run schools for deaf pupils and transfer the responsibility to the municipalities, was met with hard criticism and opposition from the deaf community, the sign language community, as well as from other political actors. The critisism was particularly concerned with the consequences of spreading the sign language competence across the country. A weakened sign language environment in local schools caused many to question the future linguistic, social and academic benefits for deaf students. These concerns still exist. However, there are some schools also today that are specifically concerned with the needs of deaf pupils. The aim of this study is to shed light on the situation of deaf pupils who use sign language, by examining how they experience their social conditions in schools that are supposed to meet their linguistic needs. The study has a qualitative approach, where I have used semi-structured interviews. The participants are four deaf students from two different secondary schools. The study shows that the participants have a positive attitude to using sign language, and that they experience having friends and a good social life at school. Still, they have different experience which can be linked to the different language environments at the two schools. At one of the schools, where only a small proportion of the pupils are deaf, the pupil experience language barriers and much use of “sign-supported-speech.” At the other school, where all the pupils are deaf, the participants give clearer descriptions of a sign language environment. At the same time, the pupils’ relationship with hearing pupils at a neighboring school is characterized by distance and conflict. In this thesis, Ortner’s (2006) theorizing of agency is used as a theoretical framework, as well as intersectionality and Barth’s (1998) perspectives on boundaries between groups. In the discussion, I show different forms of agency among the participants, where I identify sign language and social participation as their main projects. Using theories of boundaries between «us» and «them», I discuss the function of these boundaries, which can be seen as a means to understand oneself in meeting with others. Key words: agency, sign language, deaf, heard-of-hearing, social conditions