Ut av gråsonen: Språk og tilhørighet i to romaner om krigen i Donbas (Serhij Zjadans Internatet og Andrej Kurkovs Grå bier)

Abstract

Russlands krigføring i Ukraina siden 2014 har hatt stor innflytelse på ukrainsk kultur. Krigserfaringer tematiseres på mange ulike måter i litteratur, film, musikk og kunst. I et samfunn rammet av krig, intensiveres spørsmål og konflikter knyttet til identiteter. Nyere sosiologiske og sosiolingvistiske undersøkelser i Ukraina har kartlagt utfordringer som oppstår blant folk med hybride identiteter som er utsatt for militær konflikt; disse opplever en økt følelse av desorientering i et uavklart spenningsforhold mellom individuelle, lokale og nasjonale interesser. Litteraturen gir oss anledning til å studere hvordan denne typen komplekse spørsmål forhandles på individnivå. I denne artikkelen analyserer jeg to romaner med handling fra krigen i Donbas, Serhij Zjadans Internatet (2017) og Andrej Kurkovs Grå bier (2018). Romanene skildrer livet til noen sivile i det vi kan kalle ulike dimensjoner av «gråsonen» mellom frontlinjene. Med utgangspunkt i romanenes fremstilling av tospråkligheten (ukrainsk og russisk) i Donbas viser jeg hvordan tekstene kan forstås som en utforskning og fortolkning av spørsmål knyttet til identitet og tilhørighet. Begge romanene beskriver hovedpersonens utvikling i møte med grenselinjer mellom språk, identiteter og tilhørighet, men skiller seg vesentlig i den konkrete tilgangen til problematikken, som også speiles i romanenes stil og poetikk.