Hva kan vi vite om det norske holocaust? En analyse av Michelet-debatten

Abstract

Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? (2018) har utløst en omfattede og uforsonlig offentlig debatt og resultert i fem bøker som diskuterer spørsmål av betydning for forståelsen av det norske holocaust: Hvilken rolle spilte hjemmefronten i arbeidet for å redde jødene, og kunne flere blitt reddet dersom motstandsbevegelsen og sivilsamfunnet hadde gjort mer? Samtidig reises grunnleggende metodespørsmål: Hvordan kan – og bør – historiske kilder tolkes og hendelser forstås? Og når skygger moralsk engasjement for analytisk klarhet? Med utgangspunkt i bokdebatten identifiserer denne artikkelen sentrale stridsspørsmål i norsk og komparativ holocaust-forskning og drøfter hvordan ulike kildekritiske avveininger, tolkningskontekster, normative posisjoner og fortellergrep preger de forklaringene som skrives fram. Målet med artikkelen er å vurdere grunnlaget for uenighetene og avklare hva vi etter Michelet-debatten kan vite om det norske holocaust.

Marte Michelet’s book, What did the resistance movement know? (2018), has triggered an extensive and irreconcilable debate and resulted in five books that discuss issues of importance for the understanding of the Norwegian Holocaust: What role did the resistance movement play in the efforts to rescue the Jews, and could more have been done? At the same time, fundamental methodological issues are raised; how can – and should – historical sources be interpreted and events understood? And when does moral commitment overshadow analytical clarity? Beginning with these books, the article identifies key issues in Norwegian and comparative Holocaust research and discusses how different source-critical considerations and interpretive contexts, normative positions and narrative approaches characterize the explanations that are presented. The aim of the article is to assess the basis for the disagreements and clarify what we can know about the Norwegian Holocaust in the wake of the «Michelet debate».