"Som å snakke fem språk" Ein kvalitativ studie av songlærarar sine erfaringar med læringstypar i songundervisning

Abstract

«Læringsstilar» er eit omdiskutert tema innan pedagogikken, som viser til ideen om å tilpasse (matche) undervisning til ein person sin læringsstil med formål om å betre læring (Stobart, 2008). Ideen har ikkje støtte i empirisk forsking (Newton & Salvi, 2020, s. 1) og blir omtalt som ein hjernemyte som ein over tid har forsøkt å avkrefte (debunk). Trass i dette ser konseptet ut til å halde fram med å appellere, og ein står ovanfor eit gap i form av eit misforhold mellom forsking og praksis (Newton & Miah, 2017, s. 1). Forskarar uttrykker eit behov for kvalitative studiar som undersøker erfaringar knytt til det å anvende læringsstilar som konsept (Newton, 2020). Denne masteroppgåva utforskar erfaringar med konseptet læringstypar som utgjer ein del av songteknikken Complete Vocal Technique (CVT) si pedagogiske tilnærming. Der er fellestrekk mellom læringsstilar og læringstypar som gjer det aktuelt å nytte CVT med sitt læringstypekonsept som kontekst, og vidare studere dette i lys av teori og forsking på læringsstilar. Studien utforskar med utgangspunkt i eit forstå- og forklareperspektiv (Weber i Gilje, 2019, s. 132), CVT-pedagogar sine erfaringar med læringstypekonseptet via problemstillinga «Kva er CVT-lærarar sine erfaringar med læringstypar i songundervisning?» Studien nytta kvalitativ metode i tråd med formålet om å undersøkje menneskelege erfaringar i rammene av eit konstruktivistisk paradigme. Eg gjennomførte ni semistrukturerte intervju med eit utval beståande av ni autoriserte CVT-pedagogar (songlærarar innan CVT-teknikken). Tematisk analyse (Braun & Clarke, 2022) vart nytta for å analysere datamaterialet, og sentrale funn vart vidare diskutert i lys av forsking og litteratur om læringsstilar, songundervisning som fagtradisjon, samt ulike metaforar som ligg til grunn for utdanningsforsking. Analyse og tolking av data resulterte i tre hovudtema; «læringstypar i CVT», «læringstypar i kommunikasjonsprosess» og «grad av fleksibilitet. I si empiriske form bidreg studien med eit kvalitativt djupneperspektiv inn mot praksis- og forskingsgapet. Vidare kan perspektivet knytt til den spesifikke songundervisningskonteksten kaste lys over motiva som ligg til grunn for erfaringane, deriblant det å nytte læringstypar til å dynamisk kunne justere seg etter songaren i tråd med det særeigne og sårbare ved å ha kroppen som instrument. Til slutt bidreg oppgåva også med å løfte fram nokre teoretiske nyansar, der ein kan stille spørsmål om ein i praksis ser på eit konsept som er essensialistisk av natur, men som blir brukt på ein mindre essensialistisk måte i tråd med eit konstruktivistisk paradigme?

«The idea of learning styles” is a disputed topic, that refers to the idea that matching teaching to a persons’ learning style(s) will improve learning (Stobart, 2008). This hypothesis is not supported by research (Newton & Salvi, 2020, s. 1), and is referred to as a neuromyth. Despite the lack of evidence in research, and numerous attempts to debunk the neuromyth, research also shows that the concept continues to appeal. This leads to an existing gap between research and practice (Newton & Miah, 2017, s. 1). Due to this gap research suggests the need for in-depth qualitative approaches on experiences connected to learning styles (Newton, 2020). This master’s thesis explores experiences connected to the concept of “learning types”, which constitutes a component of the pedagogics of the singing technique Complete Vocal Technique (CVT). Due to the fact that “learning styles” and “learning types” (CVT) initially seem to have some common features, one can argue that there is a relevance studying CVT and its learning type concept in the light of theory on learning styles. Aiming to take the perspective of understanding and exploring (Weber i Gilje, 2019, s. 132), this thesis has explored CVT-teachers’ experiences via the research question “What are CVT-teachers’ experiences with learning types in singing tuition”? With a qualitative approach this study aims to capture human experiences in the framework of a constructivist paradigm. Nine semi-structured interviews were conducted interviewing nine authorized CVT teachers as participants. Further a thematic analysis (Braun & Clarke, 2022) was conducted to analyze the data. The main findings were discussed in the light of literature on learning styles and literature on teaching singing. The analysis and interpretation of the data resulted in three main themes: “learning types in CVT”, “learning types in communication process” and “degree of flexibility”. In its empirical form, the study itself contributes to research based on the in-depth perspective towards the practice and research gap by contributing these three main themes that comes with a set of nuances. Further the perspective that can be connected to the specific singing teaching context, is contributing by highlighting how this concept is used in its particular context and further how this seems to be connected to the underlying motifs of dynamically aligning with the singer. This further seems to be connected to the particular aspects of singing and especially the vulnerability of one’s instrument being the body. Finally, the thesis contributes to research and practice by highlighting some theoretical nuances, where one can pose the question if we are looking at a concept that has an essentialist nature, but which is used in less of an essentialist approach aligned with a constructivist paradigm?