dc.contributor.author | Bergsvik, Knut Andreas | |
dc.contributor.editor | Aslaksen, Knut Olav | |
dc.date.accessioned | 2024-01-11T14:24:43Z | |
dc.date.available | 2024-01-11T14:24:43Z | |
dc.date.issued | 2023-12 | |
dc.identifier.issn | 1893-1944 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3111163 | |
dc.description.abstract | Allerede på 1700-tallet fattet antikvarene interesse for huler og hellere i Norge, først som naturfenomen, men etter hvert også som steder der det var gamle spor etter mennesker. Denne interessen fortsatte gjennom faghistorien, og på Vestlandet ble hellerne tidlig sentrale objekter for tverrvitenskapelige undersøkelser, spesielt mellom arkeologer og zoologer. Disse samarbeidsprosjektene har gitt innsikt i økonomi og samfunnsforhold så vel som trosforestillinger i forhistorisk og tidlig historisk tid. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Universitetet i Bergen | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;28 | |
dc.relation.ispartofseries | Universitetsmuseet i Bergen skrifter;40 | |
dc.subject | Hellere | en_US |
dc.subject | huler | en_US |
dc.subject | Steinalderen | en_US |
dc.subject | Middelalderen | en_US |
dc.subject | Vestland | en_US |
dc.title | Huler og hellere i Vestland fra eldre steinalder til middelalder | en_US |
dc.type | Chapter | en_US |
dc.rights.holder | Copyright Universitetsmuseet i Bergen | en_US |
dc.source.articlenumber | 3 | en_US |
dc.source.pagenumber | 40-57 | en_US |
dc.identifier.citation | Årbok for Universitetsmuseet i Bergen. 2023, 28, 40-57. | en_US |