Show simple item record

dc.contributor.authorSøviknes, Karoline
dc.contributor.authorLorås, Lennart
dc.contributor.authorFadnes, Lars Thore
dc.contributor.authorCarlsen, Siv-Elin Leirvåg
dc.date.accessioned2024-02-07T09:41:09Z
dc.date.available2024-02-07T09:41:09Z
dc.date.created2023-01-05T10:02:21Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.issn1890-2936
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3116106
dc.description.abstractBakgrunn: Hepatitt C er en kronisk sykdom som ofte gir få og uspesifikke symptomer i flere tiår før komplikasjoner oppstår. I Norge er målet å redusere nysmitte av hepatitt C-virus (HCV) med 90 prosent innen 2023. Målet er også at ingen skal dø eller bli alvorlig syk av HCV. Personer som injiserer rusmidler, er den største risikogruppen for HCV-smitte fordi de deler brukerutstyr som sprøyte, nål, kokeskje og bomull. Med dette som bakteppe ble det gjennomført en studie i Bergen og Stavanger, kalt INTRO-HCV-studien. Der ble HCV-behandling integrert med legemiddelassistert rehabilitering for opioidavhengige. Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke hvilken betydning gjennomgått HCV-behandling har for pasientens rusmiddelbruk. Metode: Et kvalitativt studiedesign med en hermeneutisk tilnærming ble valgt. Dataene bygger på 19 semistrukturerte intervjuer. Deltakerne var personer som injiserte eller hadde injisert rusmidler, var i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) eller i kontakt med lavterskeltilbud for rusavhengige i Bergen kommune, og som var virusfrie etter HCV-behandling. Vi benyttet Braun og Clarkes tematiske analyseprosess. Resultat: Deltakerne oppga at i noen situasjoner var det vanskeligere å unngå å dele brukerutstyr, da russuget og avhengigheten overskygget smitterisikoen. I tillegg hadde de varierende kunnskap om hvordan HCV smittet. Myter i rusmiljøet ble hos noen forvekslet med kunnskap. Deltakerne gjorde i varierende grad endringer i rusmiddelbruken. Noen hadde gjort endringer før HCV-behandlingen startet, noen gjorde endringer under behandlingen, mens andre ikke foretok noen endringer. Endringene besto som oftest i å redusere eller avslutte rusmiddelbruken, endre inntaksmåten eller bytte typen rusmiddel. Konklusjon: Studien viser at HCV-behandlingen hadde betydning for rusmiddelbruken til noen deltakere, da det å bli virusfri gjorde det lettere å ta tak i rusmiddelavhengigheten. I denne sammenhengen er det å motivere til endring samt gi informasjon og veiledning viktig for sykepleiernes helsefremmende arbeid.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk Sykepleierforbunden_US
dc.titleBehandling av hepatitt C og endringer i rusmiddelbruk – en kvalitativ studieen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.articlenumber91190en_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1
dc.identifier.doi10.4220/Sykepleienf.2023.91190
dc.identifier.cristin2101044
dc.source.journalSykepleien Forskningen_US
dc.identifier.citationSykepleien Forskning. 2023, 18, 91190.en_US
dc.source.volume18en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record