«Hvordan jeg kan bli flinkere til å jobbe med hendene på ryggen, og hvordan vi kan spre det ut i avdelingen.» En kvalitativ analyse av ansattes og lederes erfaringer med lærende nettverk i hverdagsrehabilitering.

Abstract

Formål: Formålet med denne studien var å undersøke hvilke erfaringer ansatte og deres ledere har med et lærende nettverk i hverdagsrehabilitering. Det ble utledet tre forskningsspørsmål: 1) Hvordan har arbeidet i det lærende nettverket økt deltakerne sin kompetanse om hverdagsrehabilitering? 2) Hvordan har arbeidet i det lærende nettverket økt deltakerne sin kompetanse til å fremme hverdagsrehabilitering som metodikk i arbeidshverdagen? og 3) Hvordan har arbeidet i det lærende nettverket økt organisasjonen sin kompetanse om hverdagsrehabilitering som metodikk og verktøy? Metode: For å svare på oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål, ble det gjennomført kvalitative semistrukturerte intervjuer med fire deltakere i et lærende nettverk i hverdagsrehabilitering og deres fire respektive ledere, til sammen åtte informanter og åtte intervjuer. Det ble benyttet tematisk analyse i fortolkningsprosessen. Den tematiske analysen skilte ut fire temaer: 1) Informantenes forståelse av hvordan de uttrykker sin kunnskap og sin kompetanse, 2) motivasjon og holdninger til endringer, 3) læring – eller bevisstgjøring, nye innsikter og tilrettelegging og 4) organisasjonsendringsforslag. Konklusjon: I datamaterialet er det grunnlag for å kunne si at fire av de seks fasene i læringssirkelen (Jacobsen & Thorsvik 2007) oppfylles til en viss grad, gjennom at utsagn fra informantene har vært med på å bygge en forståelse av at nettverket i hverdagsrehabilitering legger til rette for læring på individnivå, men ikke like fullt på organisasjonsnivå da det mangler en felles eller overordnet systematikk for å ta stilling til endringsforslag og å gjennomføre endringene. I Senges (2006) framstilling av disiplinene der hvor disiplinene framstilles i form av en krakk med tre ben, er de tre benene gjensidig avhengig av hverandre for at krakken skal stå. Helhetsforståelse eller systemtenkningen utgjør alene ett av de bena, og den mangler i materialet, og krakken er derfor vaklevoren. Vi har også sett at selvbestemmelse har ganske stor plass i realiteten i nettverket, i og med at ressurspersonene som jeg snakket med, gir inntrykk av at de selv avgjør hva og hvordan de sprer kompetanse videre.

Title: ’How I can improve working with my hands tied behind my back, and how we can disseminate it in our department’. A qualitative analysis of employees' and managers' experiences with networked learning in everyday rehabilitation. Purpose: The purpose of this study was to investigate what experiences employees and their managers had with a networked learning environment in everyday rehabilitation. Three research questions were derived: 1) How has the activities in the learning network increased the participants' competence in everyday rehabilitation? 2) How has the activities in the learning network increased the participants' competence in promoting everyday rehabilitation as a method applicable to day-to-day tasks? and 3) How has the activities in the learning network increased the organisation's competence in everyday rehabilitation as a method and a tool? Method: Qualitative semi-structured interviews were conducted with four informants who participated in a learning network in everyday rehabilitation, and their four managers respectively. Thematic analysis was used in the interpretation process, and four themes emerged: 1) The informants' understanding of how they express their knowledge and competence, 2) motivation and attitudes, 3) learning - or raising awareness and new insights and 4) suggestions for organisational change proposals. Conclusion: In the data material, there is a basis for being able to say that four of the six phases in the learning circle (Jacobsen & Thorsvik 2007) are fulfilled to a certain extent, through the fact that statements from the informants have helped to build an understanding that the network in everyday rehabilitation facilitates for learning at an individual level, but not as much at an organizational level as there is a lack of a common or overarching system for deciding on proposed changes and implementing the changes. In Senge's (2006) presentation of the disciplines, where the disciplines are presented in the form of a stool with three legs, the three legs are mutually dependent on each other for the stool to stand. Holistic understanding or system thinking alone constitutes one of those legs, and it is missing in the material, and the stool is therefore wobbly. We have also seen that self-determination has quite a large place in reality in the network, in that the informants give the impression that they themselves decide what and how they spread expertise.